Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
Korr., utdrag, F-merking
(Korr., utdrag, F-merking) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Betania Ise - notis (Sarpsborg Arbeiderblad (1964-11-20 s10).jpg|Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964.|''[[Sarpsborg Arbeiderblad]]''}} | <onlyinclude>{{thumb|Betania Ise - notis (Sarpsborg Arbeiderblad (1964-11-20 s10).jpg|Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964.|''[[Sarpsborg Arbeiderblad]]''}} | ||
'''[[Ise Indremisjon (Sarpsborg)|Ise Indremisjon]]''' ble stiftet på et møte i [[Foreningsborg (Sarpsborg)|Foreningsborg]] på [[Ise (Sarpsborg)|Ise]] 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige | '''[[Ise Indremisjon (Sarpsborg)|Ise Indremisjon]]''' ble stiftet på et møte i [[Foreningsborg (Sarpsborg)|Foreningsborg]] på [[Ise (Sarpsborg)|Ise]] 21. april 1917. Stiftelsen var et resultat av Hjalmar Johnsen og Gerhardt Andersens kristelige virksomhet i 1916–17, der mange kom til tro og behovet for regelmessig møtevirksomhet meldte seg. Fra 1918 var foreningen medlem av [[Nedre Borgesyssels indremisjon]], senere [[Vestre Østfold indremisjonskrets]], og lovene for [[det Norske Lutherske Indremisjonsselskap]] ble vedtatt i 1921. I 1932 bygget foreningen sitt eget bedehus [[Betania (Ise)|Betania]]. Søndagsskole har hele tiden vært en del av arbeidet, og en stor del av tiden hadde Ise Indremisjon sin egen musikkforening som deltok på møtene. Etter 1987 skiftet foreningen navn til '''Ise Normisjon''', og etter ett års forberedende arbeider ble den 1. februar 2006 en del av [[VI-Normisjon]] da foreningen slo seg sammen med [[Varteig Normisjon]] og [[Fellesskap@Varteig]].</onlyinclude> | ||
Ise Indremisjons første styre bestod av Jørgen Eriksen (formann), Magnus Fjellbråten, Hjalmar Berge, Sevrin Eriksen og Gabriel Smeby. Den nye foreningen hadde gjort flere vedtak, en søndag ettermiddag i måneden skulle det holdes misjonsmøte og medlemmene hadde plikt til å gi det de kunne ha råd til. Det skulle ikke være bevertning annet enn eventuelt på den årlige generalforsamlingen – men dette var opp til styret. Styret skulle sørge for at det ble arrangert så mange møter og oppbyggelser som mulig, et ansvar de delte med hvert enkelt medlem i foreningen. | Ise Indremisjons første styre bestod av Jørgen Eriksen (formann), Magnus Fjellbråten, Hjalmar Berge, Sevrin Eriksen og Gabriel Smeby. Den nye foreningen hadde gjort flere vedtak, en søndag ettermiddag i måneden skulle det holdes misjonsmøte og medlemmene hadde plikt til å gi det de kunne ha råd til. Det skulle ikke være bevertning annet enn eventuelt på den årlige generalforsamlingen – men dette var opp til styret. Styret skulle sørge for at det ble arrangert så mange møter og oppbyggelser som mulig, et ansvar de delte med hvert enkelt medlem i foreningen. | ||
Videre ble det også vedtatt hva kassen skulle betale i lønn til [[emissær]]er og predikanter, og for deres kost og losji. For kost og losji var godtgjørelsen på kr. 3,- dersom han overnattet og kr. 2,50 hvis han var på dagsbesøk. Skulle det komme to predikanter samtidig ville det komme en krone i tillegg for hver dag. En annen ting i denne sammenhengen var at medlemmene måtte være villige til å ta imot predikantene, og dersom de ville | Videre ble det også vedtatt hva kassen skulle betale i lønn til [[emissær]]er og predikanter, og for deres kost og losji. For kost og losji var godtgjørelsen på kr. 3,- dersom han overnattet og kr. 2,50 hvis han var på dagsbesøk. Skulle det komme to predikanter samtidig ville det komme en krone i tillegg for hver dag. En annen ting i denne sammenhengen var at medlemmene måtte være villige til å ta imot predikantene, og dersom de ville godtgjøres for dette måtte vertene be om det. | ||
Da foreningen startet sin virksomhet, 1. mai 1917, hadde den 26 medlemmer som hver betalte en krone for ett års medlemskap. Litt mer enn en måned senere, 3. juni ble det første misjonsmøtet avholdt på Foreningsborg som de leide av [[Samtalelaget (Ise)|Samtalelaget]]. Årsleien ble først fastsatt til kr. 20,-, og i 1922 ble den økt med 1/2 favn ved som da var verd kr. 17,-, altså til kr. 37,-. | Da foreningen startet sin virksomhet, 1. mai 1917, hadde den 26 medlemmer som hver betalte en krone for ett års medlemskap. Litt mer enn en måned senere, 3. juni ble det første misjonsmøtet avholdt på Foreningsborg som de leide av [[Samtalelaget (Ise)|Samtalelaget]]. Årsleien ble først fastsatt til kr. 20,-, og i 1922 ble den økt med 1/2 favn ved som da var verd kr. 17,-, altså til kr. 37,-. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Vekkelsene fortsatte utover 1920- og -30-årene, mange kom til tro. På medlemsmøtet 3. mars 1922 ble et brev fra indremisjonskretsen behandlet. Kretsen ønsket at hver forening skulle betale en større pengesum for å redusere gjelden til [[Haugetun skole (Rolvsøy)|Haugetun skole]]. Kretsen fikk en gave på kr. 30,-, for det var alt foreningens økonomi tillot. Dette var mindre enn kretsen hadde håpet, så de spurte om ikke foreningen kunne bidra med mer. I diskusjonen som fulgte mente G. Smeby at det kunne være en fordel å øke bidraget slik at de igjen kunne benytte seg av kretsens predikanter. Dette var ikke Jørgen Eriksen enig i. Han ønsket å spare litt så foreningen kunne få et eget bedehus istedenfor å leie Foreningsborg der møtene som oftest ble holdt om de ikke var i hjemmene. I regelen var det aktiviteter hver onsdag, og i begynnelsen var oppslutningen god. Deretter fulgte en litt stille periode frem til 1931 der bare de mest trofaste møtte opp. Det året brøt det ut vekkelse ved Ole Skaufell, og foreningen fikk igjen nye krefter og mot. | Vekkelsene fortsatte utover 1920- og -30-årene, mange kom til tro. På medlemsmøtet 3. mars 1922 ble et brev fra indremisjonskretsen behandlet. Kretsen ønsket at hver forening skulle betale en større pengesum for å redusere gjelden til [[Haugetun skole (Rolvsøy)|Haugetun skole]]. Kretsen fikk en gave på kr. 30,-, for det var alt foreningens økonomi tillot. Dette var mindre enn kretsen hadde håpet, så de spurte om ikke foreningen kunne bidra med mer. I diskusjonen som fulgte mente G. Smeby at det kunne være en fordel å øke bidraget slik at de igjen kunne benytte seg av kretsens predikanter. Dette var ikke Jørgen Eriksen enig i. Han ønsket å spare litt så foreningen kunne få et eget bedehus istedenfor å leie Foreningsborg der møtene som oftest ble holdt om de ikke var i hjemmene. I regelen var det aktiviteter hver onsdag, og i begynnelsen var oppslutningen god. Deretter fulgte en litt stille periode frem til 1931 der bare de mest trofaste møtte opp. Det året brøt det ut vekkelse ved Ole Skaufell, og foreningen fikk igjen nye krefter og mot. | ||
På årsmøtet 26. januar 1929 ble [[Ise Indremisjons kvinneforening (Sarpsborg)|indremisjonens kvinneforening]] stiftet. En av oppgavene den hadde var blant annet å samle inn penger til bedehusets drift og foreningen holdt fremdeles sine møter den første onsdagen i måneden i 1987. | På årsmøtet 26. januar 1929 ble [[Ise Indremisjons kvinneforening (Sarpsborg)|indremisjonens kvinneforening]] stiftet. En av oppgavene den hadde, var blant annet å samle inn penger til bedehusets drift og foreningen holdt fremdeles sine møter den første onsdagen i måneden i 1987. | ||
[[Ise Indremisjons finnmarksforening (Sarpsborg)|Finnmarksforeningen]] som var i drift fra 1933–1981 ble også drevet av indremisjonsfolk, og det året den ble stiftet var det igjen vekkelse på Ise. Leif Bergli beskrev det slik i jubileumsberetningen: ''«Samme år som Finnmarksforeningen ble stiftet, sendte Gud igjen en vekkelse på Ise ved emmisær Ole Skaufell og Th. Krogstad. Tiden som fulgte ble en rik tid for indremisjonen da de igjen fikk oppleve at sjeler ble frelst.»'' | [[Ise Indremisjons finnmarksforening (Sarpsborg)|Finnmarksforeningen]] som var i drift fra 1933–1981 ble også drevet av indremisjonsfolk, og det året den ble stiftet var det igjen vekkelse på Ise. Leif Bergli beskrev det slik i jubileumsberetningen: ''«Samme år som Finnmarksforeningen ble stiftet, sendte Gud igjen en vekkelse på Ise ved emmisær Ole Skaufell og Th. Krogstad. Tiden som fulgte ble en rik tid for indremisjonen da de igjen fikk oppleve at sjeler ble frelst.»'' | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1917]] | [[Kategori:Etableringer i 1917]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2006]] | [[Kategori:Opphør i 2006]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||