Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (-pleonasme) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Ise stasjon]]''' på [[Østfoldbanen]]s [[østre linje]] ligger ved riksvei 111 i [[Sarpsborg kommune]]. Trebygningen er tegnet av [[Balthazar Lange]] og oppført i [[sveitserstil]], og benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den '''Varteig stasjon''', og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved [[Mysen stasjon]] 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. I 1989 ble stasjonen nedlagt for persontrafikk, og i følge ''Stasjonsdatabasen'' ble Ise stasjon helt nedlagt 24. juni 2013. Like ved stasjonen ligger/lå [[Ise mølle]], [[Ise meieri]] og [[Slakter Titterud]]. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen [[Ise postkontor]]. | '''[[Ise stasjon]]''' på [[Østfoldbanen]]s [[østre linje]] ligger ved riksvei 111 i [[Sarpsborg kommune]]. Trebygningen er tegnet av [[Balthazar Lange]] og oppført i [[sveitserstil]], og benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den '''Varteig stasjon''', og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved [[Mysen stasjon]] 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. I 1989 ble stasjonen nedlagt for persontrafikk, og i følge ''Stasjonsdatabasen'' ble Ise stasjon helt nedlagt 24. juni 2013. Like ved stasjonen ligger/lå [[Ise mølle]], [[Ise meieri]] og [[Slakter Titterud]]. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen [[Ise postkontor]]. | ||
[[Varteig Historielag]] skriver at det var stor motstand mot jernbaneutbyggingen da planene kom tidlig i 1870-årene, | [[Varteig Historielag]] skriver at det var stor motstand mot jernbaneutbyggingen da planene kom tidlig i 1870-årene. Opprinnelig ga politikerne tilsagn på 2000 [[spesidaler]] i bevilgning, men dette ble trukket fordi bygda var overlesset med gjeld. Dette vises i en notis i ''[[Aftenposten]]'' 2. desember 1873. Under overskriften «Smaalensbanen» på side 2 står følgende: «Tune Kommune har til Smaalensbanen tegnet Aktier for 5000 Spd. for begge Linjer samtidig eller vestre Linje alene. Varteig Kommune har, ifølge "[[Sarpen]]", Intet tegnet.». Et annet poeng var at traseen opprinnelig var lagt vest i Varteig, og da planene ble forandret mente politikerne at jernbanen ville få lite å si. Smaalensbanen fikk derimot noe private midler fra Varteig, 17 av innbyggerne tegnet aksjer. | ||
Det var jevnlig meldinger i pressen om hvordan arbeidet på Smaalensbanen og dens stasjoner skred frem, og ''Aftenposten'' meldte 18. februar 1881: | Det var jevnlig meldinger i pressen om hvordan arbeidet på Smaalensbanen og dens stasjoner skred frem, og ''Aftenposten'' meldte 18. februar 1881: | ||