Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
-pleonasme
(Ny side: {{thumb|Sarpsborg, Ise stasjon 01.JPG|Ise stasjon i 2016|Siri Johannessen}} Fil:Smaalensbanen rutetider (Fredriksstad Tilskuer 1882-08-31).jpg|thumb|330px|For Dyrskue...) |
m (-pleonasme) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sarpsborg, Ise stasjon 01.JPG|Ise stasjon i 2016|[[bruker:Siri J|Siri Johannessen]]}} | {{thumb|Sarpsborg, Ise stasjon 01.JPG|Ise stasjon i 2016|[[bruker:Siri J|Siri Johannessen]]}} | ||
[[Fil:Smaalensbanen rutetider (Fredriksstad Tilskuer 1882-08-31).jpg|thumb|330px|For Dyrskuet ved Mysen stasjon i 1882 ble det satt opp ekstra avganger før stasjonen offiselt var åpnet.<br /><small>''Fredriksstad Tilskuer'' 31.08.1882, s. 4.</small>]] | [[Fil:Smaalensbanen rutetider (Fredriksstad Tilskuer 1882-08-31).jpg|thumb|330px|For Dyrskuet ved Mysen stasjon i 1882 ble det satt opp ekstra avganger før stasjonen offiselt var åpnet.<br /><small>''Fredriksstad Tilskuer'' 31.08.1882, s. 4.</small>]] | ||
'''[[Ise stasjon]]''' på [[Østfoldbanen]]s [[østre linje]] ligger ved riksvei 111 i [[Sarpsborg kommune]] | '''[[Ise stasjon]]''' på [[Østfoldbanen]]s [[østre linje]] ligger ved riksvei 111 i [[Sarpsborg kommune]]. Trebygningen er tegnet av [[Balthazar Lange]] og oppført i [[sveitserstil]], og benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den '''Varteig stasjon''', og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved [[Mysen stasjon]] 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. I 1989 ble stasjonen nedlagt for persontrafikk, og i følge ''Stasjonsdatabasen'' ble Ise stasjon helt nedlagt 24. juni 2013. Like ved stasjonen ligger/lå [[Ise mølle]], [[Ise meieri]] og [[Slakter Titterud]]. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen [[Ise postkontor]]. | ||
[[Varteig Historielag]] skriver at det var stor motstand mot jernbaneutbyggingen da planene kom tidlig i 1870-årene, noe som også vises i en notis i ''[[Aftenposten]]'' 2. desember 1873. Under overskriften «Smaalensbanen» på side 2 står følgende: «Tune Kommune har til Smaalensbanen tegnet Aktier for 5000 Spd. for begge Linjer samtidig eller vestre Linje alene. Varteig Kommune har, ifølge "[[Sarpen]]", Intet tegnet.». Opprinnelig ga politikerne tilsagn på 2000 [[spesidaler]] i bevilgning, men dette ble trukket fordi bygda var overlesset med gjeld. Et annet poeng var at traseen opprinnelig var lagt vest i Varteig, og da planene ble forandret mente politikerne at jernbanen ville få lite å si. Smaalensbanen fikk derimot noe private midler fra Varteig, 17 av innbyggerne tegnet aksjer. | [[Varteig Historielag]] skriver at det var stor motstand mot jernbaneutbyggingen da planene kom tidlig i 1870-årene, noe som også vises i en notis i ''[[Aftenposten]]'' 2. desember 1873. Under overskriften «Smaalensbanen» på side 2 står følgende: «Tune Kommune har til Smaalensbanen tegnet Aktier for 5000 Spd. for begge Linjer samtidig eller vestre Linje alene. Varteig Kommune har, ifølge "[[Sarpen]]", Intet tegnet.». Opprinnelig ga politikerne tilsagn på 2000 [[spesidaler]] i bevilgning, men dette ble trukket fordi bygda var overlesset med gjeld. Et annet poeng var at traseen opprinnelig var lagt vest i Varteig, og da planene ble forandret mente politikerne at jernbanen ville få lite å si. Smaalensbanen fikk derimot noe private midler fra Varteig, 17 av innbyggerne tegnet aksjer. | ||