Islam: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>{{thumb|Moskeen i Aakebergvn i Oslo 1995.jpg|Moskéen i Åkebergvn. i Oslo i 1995.|Olve Utne}} '''Islām''' er ein av verdsreligionane. Han har utspring i [[Ara...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Moskeen i Aakebergvn i Oslo 1995.jpg|Moskéen i Åkebergvn. i [[Oslo]] i [[1995]].|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|Moskeen i Aakebergvn i Oslo 1995.jpg|Moskéen i Åkebergvn. i [[Oslo]] i [[1995]].|Olve Utne}}
'''[[Islām]]''' er ein av [[verdsreligion]]ane. Han har utspring i [[Arabia]], og har mykje av læra si til felles med [[jødedommen]] og [[kristendommen]]. Islām er såleis rekna å vera ein av dei [[Abrahamittiske religionar|abrahamittiske religionane]]. Han er den nest største religionen i [[Noreg]]. </onlyinclude>
'''[[Islam]]''' er ein av [[verdsreligion]]ane. Han har utspring i [[Arabia]], og har mykje av læra si til felles med [[jødedommen]] og [[kristendommen]]. Islam er såleis rekna å vera ein av dei [[Abrahamittiske religionar|abrahamittiske religionane]]. Han er den nest største religionen i [[Norge|Noreg]]. </onlyinclude>


==Etymologi==
==Etymologi==
Ordet ''islām'' kjem av dei [[arabisk språk|arabiske]] rotkonsonantane ''S-L-M'', og blir omsett med ''overgjevnad til [[Gud]]s vilje'', eller òg med ''lydnad''. Av andre arabiske ord med same rot finn ein ''salām'' og ''salām ‘alaikum'', som tyder ''(Guds) fred'' og ''(Guds) fred (vere) med dykk'' og er vanlege helsingsformer, samt muslim, som tyder ''ein som underkastar seg Gud''.
Ordet ''islām'' kjem av dei [[arabisk språk|arabiske]] rotkonsonantane ''S-L-M'', og blir omsett med ''overgjevnad til [[Gud]]s vilje'', eller òg med ''lydnad''. Av andre arabiske ord med same rot finn ein ''salām'' og ''salām ‘alaikum'', som tyder (Guds) fred’ og ''(Guds) fred (vere) med dykk'' og er vanlege helsingsformer, samt muslim, som tyder ‘ein som underkastar seg Gud’.


==Sentrale trekk ved islam==
==Sentrale trekk ved islam==
<onlyinclude>Tilhengjarar av islam, kjende som [[muslim]]ar, trur at [[Gud]], eller (på [[arabisk språk|arabisk]]) [[Allah|Allāh]] openberra seg for menneskja gjennom [[Muḥammad]] og andre [[profetar i islam|profetar]], inkludert [[Adam]], [[Noah]], Ibrahim ([[Abrahám]]), Musa ([[Mosjé]]) og [[Jesus]]. Muslimar trur at Muḥammad var den siste av profetane og at bodskapen han bar vidare til menneska vil vara til [[qijamah]], [[dommedag]]. </onlyinclude> Eit tidlegare mykje brukt omgrep om muslimar er ''muhammedanarar'', men på oppfordring frå muslimane sjølve er det etter kvart vorte mindre bruka.
<onlyinclude>Tilhengarar av islam, kjende som [[muslim]]ar, trur at [[Gud]], eller (på [[arabisk språk|arabisk]]) [[Allah|Allāh]] openberra seg for menneskja gjennom [[Muḥammad]] og andre [[profetar i islam|profetar]], inkludert [[Adam]], Nuh (Noah), Ibrahim (Abraham), Musa (Mosjé, Moses) og [[Jesus]]. Muslimar trur at Muḥammad var den siste av profetane og at bodskapen han bar vidare til menneska vil vara til [[qijamah]], [[dommedag]]. </onlyinclude> Eit tidlegare mykje brukt omgrep om muslimar er ''muhammedanarar'', men på oppfordring frå muslimane sjølve er det etter kvart vorte mindre bruka.


Muslimar meiner at den viktigaste skriftlege openberringa til menneska er [[al-Qur’ān]] (Koranen), som dei ser på som den endelege og feilfrie openberringa til menneska. Tidlegare skrifter, som evangelia, Tawrāh ({{arab|توراة}}; [[Torá]]en) og jødiske profetiske skrifter blir også sett på som guddommelege i natur, men det muslimske synet er at desse har vorte gløymde, mistolka eller forvridde slik at den originale bodskapen har forsvunne over tid.  
Muslimar meiner at den viktigaste skriftlege openberringa til menneska er [[al-Qur’ān]] (Koranen), som dei ser på som den endelege og feilfrie openberringa til menneska. Tidlegare skrifter, som evangelia, Tawrāh ({{arab|توراة}}; [[Torá]]en) og jødiske profetiske skrifter blir også sett på som guddommelege i natur, men det muslimske synet er at desse har vorte gløymde, mistolka eller forvridde slik at den originale bodskapen har forsvunne over tid.  
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer