Skribenter
9 935
redigeringer
Revolusjonstribunalet
(boks) |
(Revolusjonstribunalet) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Eriksen var medstifter av [[Brusveen Jern og Metall]], og ledet foreningen i ni år. Han ledet også [[Vestoppland faglige samorganisasjon|Vestoppland faglige distriktsorganisasjon]], [[Gjøvik kommuneforening]], styret i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 1927–29, var medlem av LOs representantskap, bystyre og formannskap i Gjøvik, var vara til Stortinget og ledet [[Gjøvik Arbeiderparti]] i de forbudte krigsårene 1941–46. Han var styremedlem i [[Gjøvik Arbeidersamfunn]] og [[Folkets Hus (Gjøvik)|Folkets Hus]]. Av mindre, offentlige verv hadde han uvanlig mange, opptil 16 samtidig. Avholdsorganisert var han i [[Losje Vårsol (Gjøvik)|Losje Vårsol]]. | Eriksen var medstifter av [[Brusveen Jern og Metall]], og ledet foreningen i ni år. Han ledet også [[Vestoppland faglige samorganisasjon|Vestoppland faglige distriktsorganisasjon]], [[Gjøvik kommuneforening]], styret i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 1927–29, var medlem av LOs representantskap, bystyre og formannskap i Gjøvik, var vara til Stortinget og ledet [[Gjøvik Arbeiderparti]] i de forbudte krigsårene 1941–46. Han var styremedlem i [[Gjøvik Arbeidersamfunn]] og [[Folkets Hus (Gjøvik)|Folkets Hus]]. Av mindre, offentlige verv hadde han uvanlig mange, opptil 16 samtidig. Avholdsorganisert var han i [[Losje Vårsol (Gjøvik)|Losje Vårsol]]. | ||
I forbindelse med den tyske invasjonen og [[felttoget 1940]] mot Gjøvik var Eriksen med på et forsøk på å internere NS-krefter i Gjøvik. Flere NS-menn reiste mellom GJøvik og Oslo hvor de sto i forbindelse med Quislings kuppregjering, og Gjøviks politimester [[Johan Lorange]] forpurret mobiliseringen av soldater og ble avsatt med en citizen's arrest. Fylkesmannen gjorde politifullmektig [[Egil Torjussen]] til politimester, og han fikk med seg en komité på tre personer til «å få ro og orden». De tre var [[Alf Rønning]], [[Leif Castberg]] og Ivar Eriksen og ble gjerne kalt «revolusjonstribunalet». «Det hadde bl.a. til oppgave å innkalle til forhør medlemmer av NS. Noen av de innkalte ble på militær ordre tatt i forvaring og innsatt på [[Gjøvik fengsel|fengselet]]». Etter at tyskerne oppdaget dette ble «revolusjonstribunalet» fengslet; Ivar Eriksen satt på [[Møllergata 19]] fra 10. oktober til 4. desember 1940. | |||
Ivar Eriksen døde i 1974. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
*«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974 | *«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974 | ||
*«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974 | *«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974 | ||
*[[Blichfeldt, Leif]] (1992). ''Gjøvik 1940-1945. Krig, okkupasjon, frigjøring'', s. 14-15. | |||
*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 191). {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}. | |||
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]] (2004). ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år 1904–2004''. Gjøvik Arbeiderparti og Gjøvik historielag, s. 86 | *[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]] (2004). ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år 1904–2004''. Gjøvik Arbeiderparti og Gjøvik historielag, s. 86 | ||
| Linje 59: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | [[Kategori:Avholdsfolk]] | ||
[[Kategori:O. Mustad & Søn]] | [[Kategori:O. Mustad & Søn]] | ||
[[Kategori:Fanger]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||