Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
→Olsokstevnene på Sætersgård: lenker til olsok
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Olsokstevnene på Sætersgård: lenker til olsok) |
||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Olsokstevnene på Sætersgård == | == Olsokstevnene på Sætersgård == | ||
Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble olsok markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | Kombinasjonen av interesse for katolisismen og den sterkt nasjonalistiske orienteringen fikk et uttrykk i olsokstevnene som Sætersgård ble kjent for. Allerede første året Ivar og Olava hadde overtatt på Sætersgård, i 1912, ble [[olsok]] markert med festligheter der. Etter hvert utviklet dette seg til store stevner som ble kjent vide omkring, noen ganger kringkastet ved direkte overføring i radioen. Mange kjente menn holdt gjennom årene talen for dagen der, blant andre statsminister [[Otto Halvorsen]] (1921), [[Johan Falkberget]] og [[Vidkun Quisling]] (1933). Stevnene ble holdt nesten årvisst til 1934. | ||
Så ble det i okkupasjonstiden igjen arrangert stevner på Sætersgård, nå nærmest i regi av NS. Quisling var på nytt hovedtaler, både i 1941 og 1942. I 1944 var det [[Erling Bjørnson|Erling Bjørnsons]] tur. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, [[Bjørnstjerne Bjørnson]], hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist.<ref>Feiring, T. 1989:75.</ref> Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran stortingsvalget i 1891 hadde Sæter fått Bjørnson til Tolga, der han holdt tale fra stabburstrappa på Sætersgård, i ettertid kjent som Bjørnson-trappa.<ref>Kvisli, K. 1950:110.</ref> Seinere lærte Sæter Bjørnson bedre å kjenne, blant annet fra opphold i Roma. | Så ble det i okkupasjonstiden igjen arrangert stevner på Sætersgård, nå nærmest i regi av NS. Quisling var på nytt hovedtaler, både i 1941 og 1942. I 1944 var det [[Erling Bjørnson|Erling Bjørnsons]] tur. Fra talerstolen på Sætersgård hevdet han at dersom hans far, [[Bjørnstjerne Bjørnson]], hadde stått der da, ville også han ha vært nasjonalsosialist.<ref>Feiring, T. 1989:75.</ref> Ivar Sæter var for øvrig en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Foran stortingsvalget i 1891 hadde Sæter fått Bjørnson til Tolga, der han holdt tale fra stabburstrappa på Sætersgård, i ettertid kjent som Bjørnson-trappa.<ref>Kvisli, K. 1950:110.</ref> Seinere lærte Sæter Bjørnson bedre å kjenne, blant annet fra opphold i Roma. | ||