276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
({{bm}}) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt. | Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt. | ||
Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann ( | Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann (1826–1910)|Abraham Vollmann]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref> | ||
[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>. | [[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Den østjødiske innvandringa til Kristiania inngår i et større mønster: omkring fire millioner jøder vandret eller flyktet fra øst mot vest mot slutten av 1800-tallet. | Den østjødiske innvandringa til Kristiania inngår i et større mønster: omkring fire millioner jøder vandret eller flyktet fra øst mot vest mot slutten av 1800-tallet. | ||
Østjødene kom fra områder nær Østersjøen: Kovno (Kaunas), Suwalki, [[Vilnius]] og Lomza<ref>Disse områdene ligger i | Østjødene kom fra områder nær [[Østersjøen]]: Kovno (Kaunas), Suwalki, [[Vilnius]] og Lomza<ref>Disse områdene ligger i 2018 i Litauen, Hviterussland, Polen og Kaliningrad.</ref>. Dette var områder med relativ nærhet til områder som i denne perioden opplevde pogromer<ref>Ordet pogrom betyr ødeleggelse, og brukes særlig om angrep på jødisk liv og eiendom (fra opphissete folkemengder og / eller fra staten), særlig i det russiske riket og i det nasjonalsosialistiske Tyskland. </ref> etter 1881. Selv om de som valgte å utvandre ikke nødvendigvis selv var direkte berørt, kan det ikke være noen tvil om at pogromene spredde frykt og usikkerhet for hva framtida ville bringe. | ||
I tillegg var mange av jødene som migrerte folk som var knyttet til tradisjonelle jødiske næringsveier som nå sto i krise. I mange områder var jøder fratatt mange yrkesveier: man kunne for eksempel ikke eie jord. Som følge av industrialisering og endringer i samfunnsstruktur i områdene de bodde i, ble det stadig vanskeligere å skaffe seg et skikkelig levebrød. Mange drømte om Amerika, andre ville bare finne tryggere livsgrunnlag uten at det spilte så stor rolle hvor det var. Flere jødiske foreninger ble startet for å hjelpe til med reisekapital og reiseruter. I tillegg hjalp gjerne pionerene familie og venner med å komme etter. | I tillegg var mange av jødene som migrerte folk som var knyttet til tradisjonelle jødiske næringsveier som nå sto i krise. I mange områder var jøder fratatt mange yrkesveier: man kunne for eksempel ikke eie jord. Som følge av industrialisering og endringer i samfunnsstruktur i områdene de bodde i, ble det stadig vanskeligere å skaffe seg et skikkelig levebrød. Mange drømte om Amerika, andre ville bare finne tryggere livsgrunnlag uten at det spilte så stor rolle hvor det var. Flere jødiske foreninger ble startet for å hjelpe til med reisekapital og reiseruter. I tillegg hjalp gjerne pionerene familie og venner med å komme etter. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Etter den første etableringen kom en sosial og økonomisk oppgangsfase for den jødiske befolkningen i Oslo. Ganske fattige innvandrere klarte å skaffe etterkommerne sine et bedre liv, gi dem utdannelse og trygge kår. Etter 1900 kommer det vanskeligere perioder, særlig i [[mellomkrigstida]]. Antisemittismen økte på alle hold, og Norge var intet unntak<ref>Se for eksempel bekymrete artikler i [http://kundeweb.aggressive.no/users/jodiskmuseumoslo.no/hatikwoh_193812.pdf Hatikwoh 1938.]</ref>. I tillegg kom jødene i Oslo i kontakt med utviklingen på kontinentet gjennom at de var mye involvert i hjelp og støtte til venner, familie og andre som levde med det som etter hvert ble Hitler-Tysklands terror-regime. Samtidig kunne man merke at vilkårene for å for eksempel få arbeid hos annet enn jødiske butikkeiere ble hardere og hardere. Man engstet seg for andre, men hadde også egne problemer. | Etter den første etableringen kom en sosial og økonomisk oppgangsfase for den jødiske befolkningen i Oslo. Ganske fattige innvandrere klarte å skaffe etterkommerne sine et bedre liv, gi dem utdannelse og trygge kår. Etter 1900 kommer det vanskeligere perioder, særlig i [[mellomkrigstida]]. Antisemittismen økte på alle hold, og Norge var intet unntak<ref>Se for eksempel bekymrete artikler i [http://kundeweb.aggressive.no/users/jodiskmuseumoslo.no/hatikwoh_193812.pdf Hatikwoh 1938.]</ref>. I tillegg kom jødene i Oslo i kontakt med utviklingen på kontinentet gjennom at de var mye involvert i hjelp og støtte til venner, familie og andre som levde med det som etter hvert ble Hitler-Tysklands terror-regime. Samtidig kunne man merke at vilkårene for å for eksempel få arbeid hos annet enn jødiske butikkeiere ble hardere og hardere. Man engstet seg for andre, men hadde også egne problemer. | ||
Like etter 1900 var det hele fire jødiske forsamlinger i hovedstaden. Bare en av dem viste seg å være langlivet, [[Det mosaiske trossamfunn i Oslo|Det mosaiske trossamfunn]]. I begynnelsen ble som sagt det religiøse livet organisert privat, i folks egne hjem, men | Like etter 1900 var det hele fire jødiske forsamlinger i hovedstaden. Bare en av dem viste seg å være langlivet, [[Det mosaiske trossamfunn i Oslo|Det mosaiske trossamfunn]]. I begynnelsen ble som sagt det religiøse livet organisert privat, i folks egne hjem, men etter hvert fikk man en synagoge i Calmeyergate og til slutt i Bergstien, fra 1918-20. Det var en stadig kamp å forsøke å leve kosher med hensyn til mat, men jødene i Oslo forsøkte å ha rituelle slaktere tilknyttet menighetene, og man importerte kjøtt fra Sverige. Nærheten til synagoge, og muligheten for å spise kosher og treffe andre jødiske familier var en viktig grunn til at så mange søkte seg til Oslo. For eksempel forteller Ruth Goldstein at familien hennes, der far var flyktning fra Litauen og mor var fra Riga, opprinnelig bosatte seg i [[Kongsvinger]]. Men Kongsvinger ble «et ensomt sted for en liten jødisk familie», og de flyttet derfor til [[Strømmen]] for å komme nærmere miljøet i Oslo<ref>London 2009:187</ref>. | ||
Hovedstadens jøder bodde stort sett i nærheten av hverandre, og minneopptegnelser fra denne tida vitner om et rikt sosialt liv. Liv London forteller at | Hovedstadens jøder bodde stort sett i nærheten av hverandre, og minneopptegnelser fra denne tida vitner om et rikt sosialt liv. Liv London forteller at | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
== Arrestasjonene i 1942 == | == Arrestasjonene i 1942 == | ||
{{thumb|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|Stig Rune Pedersen (2012).}} | {{thumb|Minnesteiner for Holocaust-ofre Iduns gate Oslo.jpg|Minnesteiner for Holocaust-ofre nedfelt i fortauet utenfor Iduns gate 2 i Oslo. Her bodde seks jøder som alle ble deportert og drept.|Stig Rune Pedersen (2012).}} | ||
Da [[andre verdenskrig]] brøt løs bodde det omtrent 2100 jøder i Norge. Noen av dem var flyktninger fra kontinentet. Etter okkupasjonen av Norge fryktet man det verste, men det så i begynnelsen ut til å ikke få store konsekvenser for den jødiske befolkningen. Noen av de norske jødene tok seg over til Storbritannia med båt for å være med i motstandsarbeidet, mens andre dro via Sverige. Jødene måtte innlevere radioapparatene sine til okkupasjonsmakten allerede i mai 1941, et halvt år før resten av befolkningen måtte det samme. Fra januar 1942 skulle alle pass tilhørende jøder stemples med en J. Og den 25. oktober 1942 sendte sjef for politiet [[Karl Marthinsen]] ut telegram til alle landets politikamre. Der sto det blant annet at | Da [[andre verdenskrig]] brøt løs bodde det omtrent 2100 jøder i Norge. Noen av dem var flyktninger fra kontinentet. Etter okkupasjonen av Norge fryktet man det verste, men det så i begynnelsen ut til å ikke få store konsekvenser for den jødiske befolkningen. Noen av de norske jødene tok seg over til Storbritannia med båt for å være med i motstandsarbeidet, mens andre dro via Sverige. Jødene måtte innlevere radioapparatene sine til okkupasjonsmakten allerede i mai 1941, et halvt år før resten av befolkningen måtte det samme. Fra januar 1942 skulle alle pass tilhørende jøder stemples med en J. Og den 25. oktober 1942 sendte sjef for politiet [[Karl Marthinsen]] ut telegram til alle landets politikamre. Der sto det blant annet at «Alle mannlige personer over 15 år hvis legetimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder oppover». | ||
«Alle mannlige personer over 15 år hvis legetimasjonskort er stemplet med J, skal arresteres uansett alder | |||
Noen klarte å flykte hals over hode rett før arrestasjonene tok til. Likevel endte denne første store arrest-aksjonen av de norske jødene med at det en måned seinere, den 26. november, gikk et skip kalt [[Donau]] ut fra [[Vippetangen]] i Oslo. 523 barn, kvinner og menn ble fraktet til Stettin og så til Auschwitz. Bare åtte av fangene på dette skipet var i live da krigen var over. I løpet av krigen ble 768 jøder deportert, og kun 26 av disse overlevde<ref>Ottosen 1995</ref>. Blant dem var unike tilfeller som Moritz Nachtstern, som bodde i [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]] da krigen kom, men som overlevde konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. | Noen klarte å flykte hals over hode rett før arrestasjonene tok til. Likevel endte denne første store arrest-aksjonen av de norske jødene med at det en måned seinere, den 26. november, gikk et skip kalt [[Donau]] ut fra [[Vippetangen]] i Oslo. 523 barn, kvinner og menn ble fraktet til Stettin og så til Auschwitz. Bare åtte av fangene på dette skipet var i live da krigen var over. I løpet av krigen ble 768 jøder deportert, og kun 26 av disse overlevde<ref>Ottosen 1995</ref>. Blant dem var unike tilfeller som Moritz Nachtstern, som bodde i [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]] da krigen kom, men som overlevde konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. | ||
| Linje 56: | Linje 55: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 67: | Linje 66: | ||
* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug] | * [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug] | ||
[[ | [[Kategori:Jødisk historie og kultur]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{brugata}} | {{brugata}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||