Jødisk liturgi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Jødisk liturgi]]''' er først og fremst konsentrert kring dei tre daglige gudstenestene i [[synagoge]]n &mdash; ''sjaḥarít'' (morgongudsteneste), ''minḥá'' (ettermiddagsgudsteneste) og ''ˤarbít'' = ''maˤariv'' (kveldsgudsteneste). Innanfor [[rabbinsk jødedom]] er den grunnleggande [[liturgi]]en relativt lik på tvers av dei ulike tradisjonane og retningane. Kjernen i både morgon- og kveldsgudstenesta er «Sjemáˤ Jisraél» (Hør, Israel); i alle gudstenestene står ˤAmidáen (den ståande, stille bøna) sentralt; og kvart hovudledd i liturgien blir konkludert med [[Kaddísj]].  </onlyinclude>
'''[[Jødisk liturgi]]''' er først og fremst konsentrert kring dei tre daglige gudstenestene i [[synagoge]]n &mdash; ''sjaḥarít'' (morgongudsteneste), ''minḥá'' (ettermiddagsgudsteneste) og ''ˤarbít'' = ''maˤariv'' (kveldsgudsteneste). Innanfor [[rabbinsk jødedom]] er den grunnleggande [[liturgi]]en relativt lik på tvers av dei ulike tradisjonane og retningane. Kjernen i både morgon- og kveldsgudstenesta er «Sjemáˤ Jisraél» (Hør, Israel); i alle gudstenestene står ˤAmidáen (den ståande, stille bøna) sentralt; og kvart hovudledd i liturgien blir konkludert med [[Kaddísj]].  </onlyinclude>


[[kategori:jødedom]]
[[kategori:jødedom|Liturgi]]
[[kategori:liturgi]]
[[kategori:liturgi]]

Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 10:49

Bøn for ofra for Inkvisisjonen frå den portugisarjødiske liturgien for kippúr.

Jødisk liturgi er først og fremst konsentrert kring dei tre daglige gudstenestene i synagogensjaḥarít (morgongudsteneste), minḥá (ettermiddagsgudsteneste) og ˤarbít = maˤariv (kveldsgudsteneste). Innanfor rabbinsk jødedom er den grunnleggande liturgien relativt lik på tvers av dei ulike tradisjonane og retningane. Kjernen i både morgon- og kveldsgudstenesta er «Sjemáˤ Jisraél» (Hør, Israel); i alle gudstenestene står ˤAmidáen (den ståande, stille bøna) sentralt; og kvart hovudledd i liturgien blir konkludert med Kaddísj.