Jødisk liturgi: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Levi - Form of Prayers III (5570) p. 14 (crop 2).jpg|Bøn for ofra for [[Inkvisisjonen]] frå den [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] liturgien for [[kippúr]].}} | <onlyinclude>{{thumb|Levi - Form of Prayers III (5570) p. 14 (crop 2).jpg|Bøn for ofra for [[Inkvisisjonen]] frå den [[portugisarjødar|portugisarjødiske]] liturgien for [[kippúr]].}} | ||
'''[[Jødisk liturgi]]''' er først og fremst konsentrert kring dei tre daglige gudstenestene i [[synagoge]]n — ''sjaḥarít'' (morgongudsteneste), ''minḥá'' (ettermiddagsgudsteneste) og ''ˤarbít'' = ''maˤariv'' (kveldsgudsteneste). Innanfor [[rabbinsk jødedom]] er den grunnleggande [[liturgi]]en relativt lik på tvers av dei ulike tradisjonane og retningane. Kjernen i både morgon- og kveldsgudstenesta er «Sjemáˤ Jisraél» (Hør, Israel); i alle gudstenestene står ˤAmidáen (den ståande, stille bøna) sentralt; og kvart hovudledd i liturgien blir konkludert med [[Kaddísj]]. </onlyinclude> | '''[[Jødisk liturgi]]''' er først og fremst konsentrert kring dei tre daglige gudstenestene i [[synagoge]]n — ''sjaḥarít'' (morgongudsteneste), ''minḥá'' (ettermiddagsgudsteneste) og ''ˤarbít'' = ''maˤariv'' (kveldsgudsteneste). Innanfor [[rabbinsk jødedom]] er den grunnleggande [[liturgi]]en relativt lik på tvers av dei ulike tradisjonane og retningane. Kjernen i både morgon- og kveldsgudstenesta er «Sjemáˤ Jisraél» (Hør, Israel); i alle gudstenestene står ˤAmidáen (den ståande, stille bøna) sentralt; og kvart hovudledd i liturgien blir konkludert med [[Kaddísj]]. </onlyinclude> | ||
{{spire}} | |||
[[kategori:jødedom|Liturgi]] | [[kategori:jødedom|Liturgi]] | ||
[[kategori:liturgi]] | [[kategori:liturgi]] |
Sideversjonen fra 18. des. 2012 kl. 10:50
Jødisk liturgi er først og fremst konsentrert kring dei tre daglige gudstenestene i synagogen — sjaḥarít (morgongudsteneste), minḥá (ettermiddagsgudsteneste) og ˤarbít = maˤariv (kveldsgudsteneste). Innanfor rabbinsk jødedom er den grunnleggande liturgien relativt lik på tvers av dei ulike tradisjonane og retningane. Kjernen i både morgon- og kveldsgudstenesta er «Sjemáˤ Jisraél» (Hør, Israel); i alle gudstenestene står ˤAmidáen (den ståande, stille bøna) sentralt; og kvart hovudledd i liturgien blir konkludert med Kaddísj.
|