Jacob Brager: Forskjell mellom sideversjoner

(Fluberg)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ordfører Østre Toten Brager.jpg|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen [[Eivind Nielsen]].}}
{{thumb|Ordfører Østre Toten Brager.jpg|Portrett av Jacob Brager, muligens malt av svigersønnen [[Eivind Nielsen]].}}
'''[[Jacob Brager]]''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var jurist og lokalpolitiker, blant annet ordfører i [[Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]], hos sorenskriver Thaulow på [[Velo]] i [[Jevnaker]].  Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen [[Ludvik Olsen Breilid]] var særlig arbeidet for banken lukrativt. Jacob Brager var svigerfar til maleren [[Eivind Nielsen]].
'''[[Jacob Brager]]''' (født 1826 i [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], død 1898 i [[Kristiania]]) var jurist og lokalpolitiker, blant annet [[ordfører i Østre Toten]] fra 1862 til 1865. Han eide og bodde garden [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] i [[Nordlia]].  


Brager var sønn av klokker [[Andreas Brager]], [[Harkenes]] i [[Fluberg]]. Han ble gift med søskenbarnet Anna Askheim (1832-?) fra [[Nordlia]] i Østre Toten, og de tok over hennes farsgard [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. I deres tid på garden ble det alltid brukt [[Husbondskar|husbondskar]] til å lede det praktiske arbeidet.
== Bakgrunn og familie ==


Ekteparet Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av [[Johannes Karsrud|Johannes Karsrud (Karsrudkongen)]]. De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en [[Kristiania]]-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet.
Brager var sønn av klokker [[Andreas Brager]], [[Harkenes]] i [[Fluberg]]. Han gifta seg med søskenbarnet sitt, Anna Askheim (1832–1895) fra Nordlia i Østre Toten, og de tok farsgarden hennes. Anna og Jacob Brager fikk disse barna:


Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed».
*[[Ingeborg Øftaas (1856–1947)|Ingeborg]] (1856–1947), gardkone på [[Steffensrud (Vestre Toten gnr. 61)|Steffensrud]], gift med Ole Øfstaas.
*Jacob (1859–1891), bosatt i Kristiania.
*Petra (1861–1920), ugift, bosatt i Kristiania.
*Marthe (1864–1891), gift med illustratøren og maleren [[Eivind Nielsen]].
*Hans (1866–1917), bosatt i Kristiania.
*Karoline (1868–1960), gifta seg med Eivind Nielsen etter at Marthe døde.
 
== Sakfører og ordfører ==
 
Brager tok eksaminatus juris 1848 og var til 1865 edsvoren fullmektig i [[Hadeland og Land sorenskriveri]], hos sorenskriver Thaulow på [[Velo]] i [[Jevnaker]].  Han hadde seinere egen sakførerpraksis og var kommisjonær for Hypotekbanken. Ifølge naboen [[Ludvik Olsen Breilid]] var særlig arbeidet for banken lukrativt.
 
Han ble innvalgt i kommunestyret i 1861 og samtidig utnevnt til ordfører. Jacob Brager skal ha vært en «formfullendt» møteleder og en glimrende taler. Spesielt kjent er hans taler ved avdukinga av [[Peder Jensen Fauchald]]s bauta 17. mai 1858 og grunnlovsjubileet 17. mai 1864. Også i sitt verv som styremedlem i [[Nordliens arbeiderforening]] var han kjent for sin «veltalenhed».
 
== Konkurs ==
 
Askjum var en av de største gardene i Nordlia. I ekteparet Bragers tid her ble det alltid brukt [[Husbondskar|husbondskar]] til å lede det praktiske arbeidet.
 
Jacob Brager fikk etter hvert store økonomiske problemer og måtte låne penger av [[Johannes Karsrud|Johannes Karsrud (Karsrudkongen)]]. De klarte ikke å betale på lånet, og prøvde som siste utveg å bytte bort Askjum med en [[Kristiania]]-leiegard. Dette gikk heller ikke, så Brager og kona måtte bo på svigermoras føderåd resten av livet.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*[[Kjeldearkiv:Askjums_historie_(Ludvik_Olsen_Breilid)#Brager|Breilid, Ludvik Olsen: ''Askjums historie'', Breilid 1941]].
*[[Kjeldearkiv:Askjums_historie_(Ludvik_Olsen_Breilid)#Brager|Breilid, Ludvik Olsen: ''Askjums historie'', Breilid 1941]].
*{{folketelling person|pf01038068005340|Jakob Brager|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01038068005340|Jakob Brager|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052766004510|Jakob Andreassen Brager|1891|Østre Toten herred}}
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: ''Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten'', 2007.]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/nordliens_arbeiderforening.pdf Nygård, Trond: ''Kampen for alvoret – De radikale foreningene i Nordlia, Østre Toten'', 2007.]
*Sørheim, Kristian Ørbeck: "Kommunalt selvstyre. Ordførere i Østre Toten 1837 til 1937", i ''Totens bygdebok II'', Oslo 1953, s. 37-38.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 37-38.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01038068005340|Jakob Brager}}.


{{DEFAULTSORT:Brager, Jacob}}
{{DEFAULTSORT:Brager, Jacob}}
Linje 25: Linje 47:
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1898]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer