Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827): Forskjell mellom sideversjoner

Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827) (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. jun. 2021 kl. 07:50

27 byte lagt til , 13. jun. 2021

m

ingen redigeringsforklaring

Ivar Steen-Johnsen (Ivastee)

218

redigeringer

@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 Jacob von der Lippe Parelius fikk ikke den anerkjennelse han mente han fortjente for sin rolle i etableringen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ifølge Hanna Wille, hans oldebarn og forfatter av boken "Af en prestefamiljes Krønike"<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/c269a58b6ae7e1c50b0dfead606c7511?lang=no#5]Hanna Wille: Af en Prestefamiljes krønike, Achehoug, Kristiania 1912, side 3-4-5</ref>.  [[Johan Ernst Gunnerus (1718–1773)|Johan Ernst Gunnerus]], [[Gerhard Schøning]] og  [[Peter Frederik Suhm]] var, ifølge Wille, de edle givere og fikk æren, mens Parelius  selv mente det var han som hadde gjort alt arbeidet.<ref>Utstillingstekst i Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897</ref>
-Han har selv gitt sin utførlige versjon om dette i selvbiografien han skrev i kallsboken for Meldalen. Men også når det gjalt realskolen var det noen som mente at han tilskrev seg selv en viktigere rolle enn den han i virkeligheten hadde.  Den innflytelsesrike professor og rektor Lauriz Smith skrev til Kong Fredrik den sjettes fortrolige rådgiver Bülov at "Han er en Mand, som er meget brugbar under god Styrelse; men Overbestyrelsen vilde jeg aldrig betroe ham, da han, når han have Magt, formeget vilde følge sit eget Hoved.."  Smith skrev likevel at "Realskolen i Trondhjem har især hans Flid og Dygtighet bragt til veie og uden ham var den ikke til".<ref name=":1" />
+Jacob von der Lippe Parelius har gitt sin utførlige versjon om dette i sin selvbiografi som han skrev i kallsboken for Meldalen. Men også når det gjalt realskolen var det noen som mente at han tilskrev seg selv en viktigere rolle enn den han i virkeligheten hadde.  Den innflytelsesrike professor og rektor Lauriz Smith skrev til Kong Fredrik den sjettes fortrolige rådgiver Bülov at "Han er en Mand, som er meget brugbar under god Styrelse; men Overbestyrelsen vilde jeg aldrig betroe ham, da han, når han have Magt, formeget vilde følge sit eget Hoved.."  Smith skrev likevel at "Realskolen i Trondhjem har især hans Flid og Dygtighet bragt til veie og uden ham var den ikke til".<ref name=":1" />
-Da Parelius ikke fikk kallet  som sogneprest til Vår Frue kirke etter sin store innsats for byen gjennom 27 år, en stilling han selv mente han var blitt lovet, hadde han fått nok av Trondheim.  Han søkte om og fikk det neste ledige stillingen som sogneprest  et annet sted i bispedømmet.
+Da Parelius ikke fikk kallet som sogneprest til Vår Frue kirke etter sin store innsats for byen gjennom 27 år, en stilling han selv mente han var blitt lovet, hadde han fått nok av Trondheim.  Han søkte om og fikk det neste ledige stillingen som sogneprest  et annet sted i bispedømmet.
 == Sogneprest til Meldal: "Den vise Pareli" ==
-I 1793 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, der han var 20 år og som ga ham tilnavnet  "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han samtidig prost i daværende Dalernes prosti, det som i dag er Gauldal, Orkdal og Strinda prostier. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med 23 bygninger, barokkhage med lysthus og allèer,  50 kirsebærtrær og adskillige hekker av rips, solbær, stikkelsbær og berberis. i tillegg fikk han ryddet 300 mål jord, noe av det oppkalt etter sin kone Margarethe Schytte Mørch (1753-1824); Margrethehaugen. Prestegården er i dag fredet og en av fem prestegårder som Opplysningsvesenets fond har utgitt bøker om.<ref>[https://ovf.no/Om-OVF/Aktuelt/Prestegaardshistorier]Opplysningsvesenets fond</ref><ref>[https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.</ref><ref>[https://www.meldal.no/home/meldal-prestegard/]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli.  Av Sogneprest Thor Aas.</ref><ref name=":0" />
+I 1793 ble han utnevnt til sogneprest i Meldalen, der han var 20 år og der han fikk tilnavnet  "Den vise Pareli". Fra 1801-1814 var han samtidig prost i daværende Dalernes prosti, det som i dag er Gauldal, Orkdal og Strinda prostier. Parelius bygde ut prestegården i Meldalen til et storslagent anlegg med 23 bygninger, barokkhage med lysthus og allèer,  50 kirsebærtrær og adskillige hekker av rips, solbær, stikkelsbær og berberis. i tillegg fikk han ryddet 300 mål jord, noe av det oppkalt etter sin kone Margarethe Schytte Mørch (1753-1824); Margrethehaugen. Prestegården er i dag fredet og en av fem prestegårder som Opplysningsvesenets fond har utgitt bøker om.<ref>[https://ovf.no/Om-OVF/Aktuelt/Prestegaardshistorier]Opplysningsvesenets fond</ref><ref>[https://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Nidaros-bispedoemme/Meldal-prestebolig]Nettsted for Opplysningsvesenets fond.</ref><ref>[https://www.meldal.no/home/meldal-prestegard/]Nettstedet Meldal.no med artikkel om prestegården og mye om Pareli.  Av Sogneprest Thor Aas.</ref><ref name=":0" />
 == Bibliotek med 270 kart og 1200 bøker ==