Jakt på villrein i Reisadalen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Jakt på villrein i Reisadalen|Jakt på villrein]]''' er ett av temaene som formidles langs [[Historisk_vandrerute_Reisadalen|historisk vandrerute Reisadalen]]. I fjellene rundt [[Reisadalen]] er det mange spor etter jakt og fangst på villrein. Ved foten av Boazoroavvi går stien rett i kanten av en grop for fangst av villrein. Denne gropa er en av syv fangstgroper på lokaliteten.

Fangstanleggenes formål er ganske enkelt å få et dyr til å falle ned i gropa, og ikke komme seg opp igjen. Derfor er gropene lagt i trekkrutene for reinen, og sperrer disse slik at dyrene ikke kommer forbi uten at noen går i fangstgropene. Gropene har vært både dypere og brattere enn slik de fremstår i dag. Fangstgropene på denne lokaliteten representerer trolig en liten gruppes behov for å skaffe mat til sitt eget livsopphold. Vi kjenner også til anlegg med flere hundre groper og lange sperregjerder, for eksempel i [[Varanger]].

Disse har krevd stor arbeidsinnsats, og har trolig hatt som mål å skaffe til veie produkter som skinn og kjøtt til handel. De eldste, kjente fangstgropene er datert til ca 1500 f.kr., men fangstgroper har trolig vært i bruk helt frem til 16-1700-tallet. Vi har ikke sikre dateringer for fangstgropene ved Boazoroiavvi. I tillegg til fangstgroper og čilla (skyteskjul av oppmurt stein), er det også gjort flere gjenstandsfunn som kan knyttes til jakt på villrein i fjellområdene rundt Reisadalen.

En annen måte å jakte villrein på, kalles fonnejakt. Villreinen ble skutt med pil og bue når den samlet seg på snøfonnene for å unngå insekter på varme sommerdager. Da hendte det at pilspissene ble borte, og det er noen av disse som har blitt funnet igjen i nyere tid. I nærheten av fjellet Mollejus som ligger på grensa mellom Nordreisa og Kautokeino kommuner har det blitt funnet tre pilspisser av jern. De to første ble levert inn til Tromsø museum allerede i 1931 av reingjeter [[Mathis Aslaksen Siri]] fra [[Kautokeino]].

I 2011 fant to finske turgåere en jernpil sørvest for fjelltoppen på en flat stein, 850 meter over havet. Både i 1931 og 2011 ble det registrert uvanlig varmt vær, noe som trolig har gjort at snøfonnene har tint raskere, og funnene har kommet frem fra snøen. Disse funnene forteller oss at fjellområdene rundt Mollejus har vært svært viktige jaktområder for over 1000 år siden. I Luvddiidvuopmi ble det i 2011 gjort funn av et mulig bor i hvit kvarts, samt avslag og en flatehugget spiss i grå kvartsitt. Alle funnene ble gjort på et sted, og trolig vitner disse om at mennesker har sittet her og tilvirket redskaper og våpner for flere tusen år siden. Funnstedet like ved stien tyder også på at vi følger i fotsporene til jegere som levde for flere tusen år siden. Funnet er datert til tidlig metalltid (1800 f.kr. – år 0) og antas dermed å falle under samme periode som bergmaleriene i Sieimma.