Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
(→Bygninger som er tegna av Korshavn: korrigerer adresse, jf. artikkelens samtaleside) |
|||
(52 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Thumb|Jan Håvar Korshavn Skibladner.jpg|Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004.|[[Mjøsmuseet]]}} | |||
<onlyinclude>{{ | '''[[Jan Håvar Korshavn]]''' (født 29. desember 1932 på [[Gjøvik]], død samme sted 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på [[Østlandet]]. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda [[Gjøvik Historielag]] i perioden 1992-2001. </onlyinclude> | ||
'''[[Jan Håvar Korshavn]]''' (født 29. desember 1932 på [[Gjøvik]], død | |||
== Bakgrunn og familie== | == Bakgrunn og familie== | ||
Han vokste opp i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]] på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av | <onlyinclude>Han vokste opp i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata 24]] på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon.</onlyinclude> | ||
Jan Håvar Korshavn gikk på [[Gjøvik skole]] og tok deretter artium (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til [[USA]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Korshavn og to andre fra russekullet drog til [[Graz]] i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule. | Jan Håvar Korshavn gikk på [[Gjøvik skole]] og tok deretter [[artium]] (1951). Flere fra hans årskull reiste ut for å studere, til [[USA]], [[Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]. Korshavn og to andre fra russekullet drog til [[Graz]] i Østerrike, og Gjøvik-gutten ble seks år her. Han kom hjem til Norge med arkitekteksamen fra Technische Hochschule. | ||
Korshavn gifta seg 20. juli 1957 i [[Gamle Aker kirke]] i [[Oslo]] med Inga Sofie «Vesla» Lied, datter av [[Herman Ulfert Lied|Herman Ulfert]] og Gerda Lied. Kona var yngstedattera på storgarden [[Berg (Gjøvik)|Berg]], litt opp for Gjøvik sentrum. Jan Håvar og Vesla Korshavn fikk barna Ellen Sofie og Anders. | |||
== Arkitekten == | == Arkitekten == | ||
{{Thumb|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Gjøvik rådhus sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}} | |||
{{Thumb|Falkehjørnet 2011.jpg|Falkegården i Gjøvik sentrum. Korshavn-bygg med tårn over hovedinngangen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}} | |||
Etter studietida i Østerrike begynte han å praktisere som arkitekt i [[Oslo]], der han jobba til sammen fire år ved to forskjellige arkitektkontorer. Tilbake til hjembyen Gjøvik kom han i 1962. Han starta da opp et arkitektkontor, som etter hvert ble det største mellom Oslo og [[Trondheim]]. | |||
Firmaet fikk ei rekke oppdrag i Gjøvik-området, som [[Skogbrukets Kurssenter på Honne]] på [[Biri]], O. E. Skattums nybygg på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] og [[Åslundmarka eldresenter]] i [[Hunndalen]]. Jan Håvar Korshavn tegna også flere hotell i [[Oppland]], blant annet [[Spiterstulen]], [[Spåtind høyfjellshotell]] og [[Gjøvik Hotel]]. | |||
Korshavns største, sammenhengende «fingeravtrykk» er nok i [[Gjøvik sentrum]], der det på 1970- og 1980-tallet ble satt opp ei rekke nye forretningsgårder. Branner og saneringsbeslutninger ga mange oppdrag til Korshavns kontor, som tegna flere nybygg i hovedåra [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]] og tilstøtende gater. Blant gårdene er Huusebygget (Storgata 15), kjøpesenteret Storgata 10, Landmarkgården (Hunnsvegen 3), Falkegården/Sparebankgården (Storgata 3) og [[Skattumsgården (Gjøvik)|Skattumsgården]] (Storgata 23). | |||
Som de fleste arkitektene fra sin generasjon var Korshavn skolert innafor funksjonalismen, og særlig bygningene fra 1960- og 1970-tallet preges av dette. Det skjedde imidlertid noen holdningsendringer i arkitektstanden på slutten av 1970-tallet, og Korshavn mente sjøl at han og bygningene hans ble prega av den nye «postmodernismen». Formene ble friere, og det ble lagt større vekt på å tilpasse nybygg til omgivelsene. Falkegården fra 1984 er et eksempel på denne nye tenkemåten, ikke minst fordi bygningen fikk et tårnoppbygg, noe som var vanlig på Gjøvik-gårdene som ble satt opp i [[sveitserstil]]-epoken rundt 1900. Korshavn uttalte i et intervju (1991) at «Det er det første tårnet som er satt på noe moderne bygg i Gjøvik, og det var mye diskusjon frem og tilbake om dette. Hadde noen foreslått det fem år tidligere, ville det ikke fått gjennomslag.» | |||
Korshavn tegna også bygninger utafor Gjøvik-området, som de kristne ungdomssentrene i [[Gudbrandsdalen]] og [[Nord-Østerdalen]] samt [[Bamble rådhus|rådhuset i Bamble]] i [[Telemark]]. Et annet rådhusbygg som kontoret sto bak, var det i Vestre Toten (1974). I likhet med rådhuset i nabokommunen Gjøvik (1980) er dette et kombinert råd- og kulturhus, der bibliotek og andre kulturinstitusjoner fikk rom i en sidefløy. Mens Vestre Toten rådhus er bygd i tegl, er Gjøvik rådhus kledd med hvit granitt, nærmest håndplukka av Korshavn sjøl i Carara, Nord-Italia. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn»! | |||
I 1991 overlot han ledelsen av firmaet til kompanjongen Roar Jacobsen, som var med på de fleste bygga på 1980-tallet. Arkitektkontoret skifta seinere navn til Reiten og Jacobsen, og heter fra 2008 KONTUR AS. | |||
== Lokalhistorikeren == | == Lokalhistorikeren == | ||
Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i [[Årbok for Gjøvik historielag|årboka]], han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra [[Gjøvig Glasværk]] og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie. | Som pensjonist var Jan Håvar Korshavn en ivrig lokalhistoriker og deltok aktivt i byens historielag. Han skreiv artikler i [[Årbok for Gjøvik historielag|årboka]], han var med i årbokkomiteen, og han leda historielaget i perioden 1992-2001. Korshavn samla også på glass fra [[Gjøvik Glassverk|Gjøvig Glasværk]] og skreiv ei omfattende bok om glassverkets historie. | ||
Han gjorde dessuten en stor innsats for [[Skibladner]], blant annet som leder for gruppa som arbeidde med det antikvariske vedlikeholdet av båten. Korshavn var også involvert i kampen for at Skibladnerhuset skulle oppføres på Gjøvik, han var leder for redaksjonskomiteen for jubileumsboka om Skibladner (2006) og ble våren 2013 hedra med Skibladnermedaljen. | |||
Jan Håvar Korshavn var et aktivt medlem av Rotary, blant annet som leder av [[Gjøvik Rotaryklubb]] 1974-75. | |||
== Bygninger som er tegna av Korshavn == | == Bygninger som er tegna av Korshavn == | ||
Linje 37: | Linje 41: | ||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||
!Bilde | !Bilde | ||
|- | |||
|Backegården (Kauffeldts plass 3) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1981 | |||
|Her holdt [[Gjøvik postkontor]] til i 2010-åra. | |||
|[[Fil:Gjøvik postkontor Kauffeldts plass.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|[[Bamble rådhus]] | |||
|[[Langesund]] | |||
|1990 | |||
| | |||
|[[Fil:Bamble rådhus.jpg|100px]] | |||
|- | |||
|Boligblokker i [[Briskebyen (Gjøvik)]] | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|? | |||
|I samarbeid med arkitekt Joramo. | |||
| | |||
|- | |||
|Bryggevegen 9 (Mjøsfærgen) | |||
|Gjøvik brygge | |||
|1986 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Esso motorhotell Stavanger]] | |||
|[[Stavanger]] (Tjensvoll) | |||
|1970 | |||
|Norges første Esso motorhotell. Tegna i samarbeid med Knut Wøllo Christiansen, Sandvika. | |||
| | |||
|- | |||
|Falkegården/Sparebankbygget (Storgata 3) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1984 | |||
|Mursteinsbygg med tårn over hovedinngangen. | |||
| | |||
|- | |||
|[[Gjøvik Hotel]] (Kirkegata 4) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1985 | |||
|Seinere ombygd til leiligheter. | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Gjøvik rådhus]] | |[[Gjøvik rådhus]] | ||
Linje 44: | Linje 90: | ||
|[[Fil:Gjøvik rådhus 2011.jpg|100px]] | |[[Fil:Gjøvik rådhus 2011.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|Huusebygget (Storgata 15) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1971 | |||
|Korshavns første bygg i Gjøvik sentrum. | |||
| | |||
|- | |||
|Jettegården (Storgata 14) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1986 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|Landmarkgården (Hunnsvegen 3) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1986 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|Lervoldgården (Kirkegata 6) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1982 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Livold leirsted]] | |||
|[[Sør-Fron]] | |||
|1962 | |||
|Bygd for Oppland krets av Norsk Luthersk Ungdomssamband. | |||
| | |||
|- | |||
|O. E. Skattum/Giga | |||
|Gjøvik (Kirkeby) | |||
|1985 (ca.) | |||
|Bygningskompleks som nå huser Byggmakker Skattum, Coop Extra Kirkeby m.fl. | |||
| | |||
|- | |||
|Quammegården (Storgata 16) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1988 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Skattumsgården (Gjøvik)|Skattumsgården]] (Storgata 23) | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1988 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Skjærgården Hotel og Badepark]] | |||
|Langesund | |||
|? | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|Skogbrukets Kurssenter (Honne) | |||
|Gjøvik (Biri) | |||
|? | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Skumsjøen Ungdomssenter]] | |||
|Gjøvik ([[Skumsjøen]]) | |||
|1962 | |||
|Senteret til Oppland Krets av [[Norges Kristelige Ungdomsforbund]]. | |||
| | | | ||
|- | |||
|Spiterstulen | |||
|Lom | |||
|1980 | |||
| | |||
| | |||
|- | |||
|Spåtind Høyfjellshotell | |||
|[[Nordre Land]] ([[Torpa]]) | |||
|1965 | |||
|Bygd med lettbetong byggeelementer, som var en rimelig og tidsbesparende byggemetode. | |||
| | | | ||
|- | |||
|Storgata 10 kjøpesenter | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1974 | |||
|Korshavns største prosjekt til da, Gjøviks første kjøpesenter. | |||
| | | | ||
|- | |||
|Strandgata 17 | |||
|Gjøvik sentrum | |||
|1979 | |||
|Bygning satt opp for firmaet Arne Haugom. | |||
| | | | ||
|- | |||
|[[Tron Ungdomssenter]] | |||
|[[Tynset]] | |||
|1969 | |||
|Kristent ungdomssenter. | |||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 56: | Linje 192: | ||
|[[Fil:Vestre Toten rådhus.jpg|100px]] | |[[Fil:Vestre Toten rådhus.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
|[[Åslundmarka eldresenter]] | |||
|Gjøvik (Hunndalen) | |||
|? | |||
|I samarbeid med Arkitekt Ottar. | |||
| | |||
|} | |} | ||
== Lokalhistorisk bibliografi == | |||
{{thumb|Grav Hunn Korshavn.jpg|Korshavns gravsted på [[Hunn gravlund]].|Trond Nygård|2015}} | |||
*«Apotekere og Apotekergården i Gjøvik», i ''Årbok for Gjøvik nr. 11 - 1995.'' | |||
*«Fra Hennig til Huuse», i ''Årbok for Gjøvik nr. 9 - 1992'' (sammen med Ivar Huuse). | |||
*«Isen på Mjøsa», i ''Årbok for Gjøvik nr. 16 - 2000''. | |||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070400024 ''Norske Empireglass. Gjøvigs Glasværk 1807-1843'', 1994 (digitalisert utgave).] | |||
*«O. E. Skattum 100 år», i ''Årbok for Gjøvik nr. 10 - 1993''. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[ | *{{hbr1-1|pc00000003688067|Jan Håvar Korshavn}} | ||
*''[[Aftenposten]]'' (søk i Nasjonalbibliotekets digitale arkiv): 19/7 1957 («Formiddagsbryllup»), 18/4 1962 («Misjonssambandet får nye leirsteder»), 26/6 1962 («Ungdomssenter ved Gjøvik»), 6/10 1965 («Høyfjellshotell bygges på et halvt år»), 5/6 1969 («Ungdoms-senter i Tron, Tynset, foran innvielse»). | |||
*''Oppland Arbeiderblad'', 5. september 2013: dødsannonse. | |||
*[http://gjovik.rotary.no/index.php?pageid=128 Gjøvik Rotaryklubbs hjemmeside: Tidligere presidenter (besøkt 17/9 2013)] | |||
*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51. | *[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51. | ||
*[http://kontur.as/firmapresentasjon.htm KONTUR AS - Hjemmeside (besøkt 11/9 13)] | |||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1006.] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/bb088df4c2a1602090cc110d9eb12824?index=33#0 ''Norske Gardsbruk, Oppland fylke V'', 1957, s. 1006.] | ||
*[http://www.oa.no/navn/article6846224.ece Paulsberg, Terje: «En bauta i Gjøvik-samfunnet er borte», minneord i oa.no, 6. september 2013] | *[http://www.oa.no/navn/article6846224.ece Paulsberg, Terje: «En bauta i Gjøvik-samfunnet er borte», minneord i oa.no, 6. september 2013] | ||
*''[[Stavanger Aftenblad]]'', 7. mars 1968 («Essos motorhotell i Stavanger får høy internasjonal standard»). | |||
{{DEFAULTSORT:KORSHAVN, JAN HÅVAR}} | {{DEFAULTSORT:KORSHAVN, JAN HÅVAR}} | ||
Linje 71: | Linje 226: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Østerrike]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1932]] | [[Kategori:Fødsler i 1932]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2013]] | [[Kategori:Dødsfall i 2013]] | ||
{{bm}} | |||
{{f1}} |