276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Innhold høyre}} | {{Innhold høyre}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Austrattborgen5.JPG|Jens Bjelkes minnesmerke på [[Austrått]]| | <onlyinclude>{{thumb|Austrattborgen5.JPG|Jens Bjelkes minnesmerke på [[Austrått]]|Morten Olsen Haugen|januar 2008}}'''[[Jens Bjelke]]''' (fødd [[2. februar]] [[1580]], død [[7. november]] [[1659]]) var ein norsk adelsmann, godseigar, [[Leksikon:Lensvesen|lensherre]] og [[Leksikon:Norges rikes kansler|Noregs rikes kanslar]]. Han tilhøyrde [[Bjelke (adelsslekt)|ei av dei viktigaste adelsslektene i Noreg]].</onlyinclude> | ||
== Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude> | == Familie, utdanning, ekteskap ==<onlyinclude> | ||
Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]]. | Jens Bjelke var fødd på [[Austrått]] i nåverande [[Ørland kommune]] i [[Sør-Trøndelag]]. Foreldra var [[Åge Jensen Bjelke]] (1552-1603) og [[Margrethe Clausdotter Thott]] (død ein gong i 1640-åra). Han hadde ei syster, [[Vibeke Ågesdotter Bjelke|Vibeke]], som var gift med [[Gerlof Nettelhorst]] til [[Os]] (Ous, Osegård) i nåverande [[Halden kommune]]. | ||
Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude> | Etter å ha gått på [[katedralskolen i Trondheim]], studerte Jens Bjelke i tidsrommet 1600-1605 i Tyskland ved universiteta i Rostock og Leipzig og i Leiden (Holland). Deretter var han i nokre år tilsett som sekretær ved [[Danske kanselli]] i København. I [[1609]] vende han attende til Noreg med offentlege oppdrag og for å ordne med skiftet av familiens jordegods etter farens død.</onlyinclude> | ||
11. februar [[1610]] gifta Jens Bjelke seg med [[Sophie Brockenhuus]] (1587-1656). Ho var dotter til [[Henrik Brockenhuus (1542–1588)|Henrik Brockenhuus]] til [[Elingård]] (1542-1588) og [[Dorte Juel]] (død etter 1625). | |||
Jens Bjelke og Sophie | Jens Bjelke og Sophie Brockenhuus fekk desse borna: | ||
# [[Ove Bjelke|Ove]] (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og [[stiftamtmann]] over [[Trondheim stift]]. | # [[Ove Bjelke|Ove]] (1611-1674), m.a. Norges rikes kansler og [[stiftamtmann]] over [[Trondheim stift]]. | ||
# Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld. | # Dorothea (1612-1674), gift med Daniel Knudsen Bildt til Morlandsgård, og i sitt andre ekteskap med Gabriel Rosenskjøld. | ||
# Henrik (1615 -1683), [[Leksikon:Riksembetene|riksadmiral]], gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm. | # [[Henrik Bjelke|Henrik]] (1615 -1683), [[Leksikon:Riksembetene|riksadmiral]], gift med Edele Christopherdotter Ulfeld til Næsbyholm. | ||
# Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor [[Chr. Fr. Gersdorff]]. | # Elisabeth (1616-1658?), gift med generalmajor [[Chr. Fr. Gersdorff]]. | ||
# Christian (1616-1642), død i duell. | # Christian (1616-1642), død i duell. | ||
# Eiler, død som spebarn. | # Eiler, død som spebarn. | ||
# Eiler Erik, død ung. | # Eiler Erik, død ung. | ||
# Birgitte, gift med [[Daniel Ottesen Bildt]] til [[Hafslund]], i andre ekteskap med [[ | # [[Birgitte Jensdatter Bjelke|Birgitte]], gift med [[Daniel Ottesen Bildt]] til [[Hafslund]], i andre ekteskap med amtmann [[Frederik von Offenberg]]. | ||
# Jørgen (1621-1696), generalløytnant, gift med [[Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff]]. | # [[Jørgen Bjelke|Jørgen]] (1621-1696), generalløytnant, gift med [[Magdalene Sibylle Joachimsdotter Gersdorff]]. | ||
# Margrethe (1622-1698) gift med [[Johan Fredrik Marschalck]], Norges rikes kanslar. | # Margrethe (1622-1698) gift med [[Johan Fredrik Marschalck]], Norges rikes kanslar. | ||
# Maren (1624-1652), gift med [[Børge Rosenkrantz]]. | # Maren (1624-1652), gift med [[Børge Rosenkrantz]]. | ||
# Sophie, gift med oberst [[Otte Schade]] til Tanderup, i andre ekteskap med generalløytnant [[Hans Løwenhielm]] til Veirup. | # [[Sophie Bjelke|Sophie]], gift med oberst [[Otte Schade]] til Tanderup, i andre ekteskap med generalløytnant [[Hans von Løwenhielm]] til Veirup. | ||
# Herman (1627-1647). | # Herman (1627-1647). | ||
# Corfits, død ugift. | # Corfits, død ugift. | ||
Familien har budd fleire stader i landet, men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642. | Familien har budd fleire stader i landet, i tida etter 1624 fekk han oppført [[Kanslergården]] i [[Oslo|Christiania]], men truleg mest på [[Elingård]] i [[Onsøy]] i nåverande [[Fredrikstad kommune]]. Etter at Elingård brann ned i 1645, flytta dei til ein annan av Jens Bjelkes [[Leksikon:Setegård|setegardar]] i [[Østfold]], [[Sande gard i Tune|Sande]] i [[Tune]] i [[Sarpsborg kommune]]. Jens Bjelke døydde der den 7. november 1659. Han vart gravlagd i det [[Jens Bjelkes gravkapell|gravkapellet]] han sjølv hadde fått bygd for familien ved [[Onsøy kirke|Onsøy kyrkje]] i 1642. | ||
== Offentleg verksemd og forleningar == | == Offentleg verksemd og forleningar == | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
*[[Bergenhus len]] 1. juni 1633-1. mai 1641 | *[[Bergenhus len]] 1. juni 1633-1. mai 1641 | ||
*[[Stavanger len]] 1. mai 1641-1. mai 1646 | *[[Stavanger len]] 1. mai 1641-1. mai 1646 | ||
*[[Maria kyrkje prostigods og Rakkestad len]] ([[Hobøl]] og [[Rakkestad]] i [[Østfold]], [[Vestre Bærum]] i [[Akershus]], [[Helgøya]] i [[Ringsaker]] i [[Hedmark]] og ein del strøgods) 30. mai 1646- 1661 | *[[Maria kyrkje prostigods og Rakkestad len]] ([[Hobøl]] og [[Rakkestad]] i [[Østfold]], [[Vestre Bærum]] i [[Akershus]], [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i [[Ringsaker]] i [[Hedmark]] og ein del strøgods) 30. mai 1646- 1661 | ||
== Jordegods == | == Jordegods == | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
====[[Austrått]]==== | ====[[Austrått]]==== | ||
{{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}} | {{thumb|Austrattborgen.jpg|Austråttborgen}} | ||
:Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 | :Setegarden Austrått ligg i nåverande [[Ørland kommune]]. I 1648 høyrde garden til Ørland prestegjeld, hovudsoknet. | ||
:Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det. | :Austrått var Jens Bjelkes farsarv. Eldste sonen [[Ove Bjelke|Ove]] arva Austrått ved skiftet etter faren i 1660, men det tilliggjande godset til Austrått og Tønnøl var uskifta mellom han og systera Birgitte ei tid etter det. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
:Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648. | :Setegarden Storfosen (Fosengård) ligg på øya [[Storfosna]] i Ørland kommune, og høyrde sameleis som Austrått til Ørland hovudsokn i 1648. | ||
:Jens Bjelke hadde Storfosen som | :Jens Bjelke hadde Storfosen som «fritt brugelig pant» frå lagmann i Nordland [[Jørgen Henriksen Staur]] frå 1617, og fekk skøyte på godset i 1631. Etter Jens Bjelkes død gjekk Storfosen i arv til eldste dottera Dorothea. | ||
:Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden. | :Hovudgardstaksten for Storfosen var i 1648 10 spann eller 20 våger fisk, dvs. 15 thk. Det tilliggjande leiglendingsgodset var på 73 thk. Leiglendingsgodset bestod av 21 gardar med minimum 35 leiglendingar. Alle gardane låg i Ørland hovudsokn, i dei to bygdene Ørland og [[Agdenes]]. Gardane låg spreidde på øyene og fastlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden. | ||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
=== Gods på Hedmarken === | === Gods på Hedmarken === | ||
====[[Hovinsholm]]==== | ====[[Hovinsholm]]==== | ||
:Hovinsholm på [[Helgøya]] i [[Mjøsa]] (Ringsaker kommune). I 1648 høyrde Helgøya til [[Nes i Hedmark|Nes]] prestegjeld. Men i den verdslege administrasjonen var Helgøya skild frå resten av soknet, i det ho var lagt under [[Mariakyrkje prosti gods og Rakkestad len]]. | :Hovinsholm på [[Helgøya (Ringsaker)|Helgøya]] i [[Mjøsa]] (Ringsaker kommune). I 1648 høyrde Helgøya til [[Nes i Hedmark|Nes]] prestegjeld. Men i den verdslege administrasjonen var Helgøya skild frå resten av soknet, i det ho var lagt under [[Mariakyrkje prosti gods og Rakkestad len]]. | ||
:Hovinsholm med Skredshol (sjå nedanfor) var del av arven som Sophie Brockenhus fekk etter onkelen Peder Brockenhus. Dei to setegardane gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen generalløytnant Jørgen Bjelke. | :Hovinsholm med Skredshol (sjå nedanfor) var del av arven som Sophie Brockenhus fekk etter onkelen Peder Brockenhus. Dei to setegardane gjekk etter Jens Bjelkes død i arv til sonen generalløytnant Jørgen Bjelke. | ||
| Linje 127: | Linje 127: | ||
====[[Kjølberg]]==== | ====[[Kjølberg]]==== | ||
:Kjølberg ligg i likskap med Elingård i Onsøy. | :Kjølberg ligg i likskap med [[Elingaard|Elingård]] i Onsøy. | ||
:Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren. | :Jens Bjelke kjøpte Kjølberg av [[Anders Blomme]] til [[Blomsholm]] i 1624. Jens Bjelkes dotter Sophie arva godset etter faren. | ||
| Linje 133: | Linje 133: | ||
:Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss. | :Hovudgardstaksten var i 1648 27 bismarpund smør eller 20,25 thk, inklusive avlsgarden Søndre Foss, Borgås og Sundhuset. Under denne hovudgarden er det i jordeboka oppført ei bekkekvern og bekkesag som truleg låg på Søndre Foss, og ei flaumsag, Ribersaga, på Jens Bjelkes grunn ved Moss. | ||
:Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune. | :Med eitt unntak låg alt det tilliggjande leiglendingsgodset i Onsøy, 22 gardar med minimum 26 leiglendingar. Unntaket var ein gard i [[Rolvsøy (Fredrikstad)|Rolvsøy]] i nåverande Fredrikstad kommune. | ||
====[[Evje]]==== | ====[[Evje (Rygge)|Evje]]==== | ||
{{thumb|Evje Herregaard, Rygge - no-nb digifoto 20150805 00071 bldsa PK30851.jpg|Evje herregård i Rygge.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920-1930}} | |||
:Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]]. | :Evje ligg i [[Rygge]], og tilhøyrde i 1648 Rygge sokn og [[Verne kloster len]]. | ||
| Linje 176: | Linje 177: | ||
*Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}} | *Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Jens_Bjelke/utdypning|Bjelke, Jens}} | ||
*Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981 | *Hosar, Hans P.: ''Herre og bønder ved Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet. Ein studie i føydal utbytting i Norge''. Hovudoppgåve i historie, Universitetet i Oslo, haust 1981 | ||
*Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. | *Nielsen, Yngvar: ''Jens Bjelke til Østråt. Norges riges kantsler''. Kristiania 1872. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012070408157}} | ||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references/> | <references /> | ||
{{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}} | {{DEFAULTSORT:Bjelke, Jens}} | ||
| Linje 186: | Linje 187: | ||
[[Kategori:Lensherrer]] | [[Kategori:Lensherrer]] | ||
[[Kategori:Adelige personer]] | [[Kategori:Adelige personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Austrått]] | ||
[[Kategori:Ørland kommune]] | [[Kategori:Ørland kommune]] | ||
[[Kategori:Fredrikstad kommune]] | [[Kategori:Fredrikstad kommune]] | ||
| Linje 194: | Linje 195: | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{nn}} | |||