Jernbaneanlegget Strømmen-Sagdalen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb| Strømmenbanen, Originaltegning 1853.jpg |Dette er den første kjente kartskissen som viser den aktuelle strekningen i sin helhet, inklusiv sidebanen langs Sagelva. |Illustreret Nyhetsblad 25.06.1853.}}

'''Jernbaneanlegget [[Strømmen]]-[[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]''' har betydelig historisk interesse både i lokal og nasjonal sammenheng. Denne etappen av norsk jernbaneutbygging møtte betydelige anleggstekniske utfordringer både i pionerfasen og senere – kryssingen over [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] har således krevd hele fire generasjoner av brukonstruksjoner opp gjennom årene. Strekningen innbefatter dessuten landets aller første industrispor, noe som i seg selv er et viktig element. At sidebanen kom på plass like raskt som selve [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] var også bemerkelsesverdig. </onlyinclude>

Det var et engelsk selskap ledet av Robert Stephenson som fikk i oppdrag å bygge Norsk Hoved-Jernbane til Eidsvoll. Banen skulle drives i privat regi med 50 % engelsk og 25 % norsk privatkapital, samt 25 % norsk statskapital. Da banen åpnet i [[1854]] var den 68 kilometer lang og hadde kostet 2,2 millioner speciedaler. Hovedbanen ble en stor suksess – allerede det første året fraktet den 128.000 passasjerer og 83.000 tonn trelast.

Image:Bru Flaen fra ca 1970.jpg|Bruas stålkonstruksjon fra rundt [[1970]]. Foto tatt fra nord da [[Sagelvas Venner]] i [[2010]] fjernet trær for å hindre utsprengning av det midtre fundamentet for brua fra [[1865]].

==Generasjon 2 av Hovedbanens Flaenbruer kom i [[1865]]==

Det skulle vise seg at begge tømmerbruene ble utfaset etter relativt kort tid. Brua for Hovedbanen ble i [[1865]] erstattet med en klinket platebærer i stål. Banen hadde fortsatt bare ett spor, og brua ble montert på i alt 9 murte brukar. Nedre del av det midterste brukaret er fortsatt godt synlig midt i elveløpet, det er også mulig å få øye på restene av nabofundamentene ved hver elvebredd. Brua ble revet i [[1902]], og gjenoppsatt som gangbru over [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] ved [[Strømmen Trævarefabrik]] rundt [[1910]]. Her gjorde den tjeneste til [[2010]], og erstattet av ny bru i [[2011]].

Fagverksbruene over [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] fra [[1902]] ble da erstattet av platebærere i stål, tilsvarende ble gjort på bruene over [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] og [[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]. [[Jernbane]]n ble samtidig lagt i gjennomgående pukkballast på brua for å oppnå et ensartet banevedlikehold og redusert støy. Strømlingene Hans Larsen ([[1928]]-) og Einar Lundby ([[1920]]-) var begge ansatt ved Norges Statsbaners verksted på [[Grorud]] som utførte denne jobben. De forteller at NSB benyttet sin egen skinnegående kran og leide inn en tilsvarende fra Statens Järnvägar, begge dampdrevne og med løfteevne på 50 tonn. Med en kran ved hver bruende løftet de elegant det nye bruspennet fra vognene som ankom på nabosporet, og direkte ned på sin nye plass.

En ubevoktet planovergang ved Gressrud under [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] var i bruk fra [[1854]] til rundt [[1930]]. Den ble nedlagt da [[Statsråd Ihlens vei]] ble utbygd på parsellen fra [[Bråte bru]] til [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]] grense.

[[Bilde:Ny bru i Sagdalen 1973.png|thumb|Ny bru for jernbanen over Strømsveien i Sagdalen 1973.]]

 

[[Kategori:Skedsmo kommune]]

[[Kategori:Veger i Skedsmo kommune]]

[[Kategori:Bruer i Akershus]]

[[Kategori:Jernbane i Akershus]]