Jernverksminner i Aust-Agder: Forskjell mellom sideversjoner
(kjapp wikifisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Jernverksminner i Aust-Agder]]'''. Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne | '''[[Jernverksminner i Aust-Agder]]'''. Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne rundturen i Aust-Agder tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad. | ||
Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie? | |||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 23: | Linje 14: | ||
Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad. | Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad. | ||
[[Kategori:Kulturminneløyper]] | [[Kategori:Kulturminneløyper]] | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2011 kl. 12:11
Jernverksminner i Aust-Agder. Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne rundturen i Aust-Agder tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad. Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie?
Historie
I Aust-Agder har det ligget tre jernverk med masovn og hammer(e): Næs Jernverk (etablert som Baaseland Verk), Egelands Verk og Frolands Verk. Jernmalm fikk de fra gruver i nærområdet - såkalte hjemmegruver - og fra gruver nær Arendal. Trekull til masovnene og essene kom fra skogområdene rundt verkene, der bøndene hogde, stablet og brant stokker i store miler før de leverte trekull etter kontrakt. Det ble også levert ved til gruvene - såkalt setteved. I flere hundre år var jernverksdrifta en viktig næring i Aust-Agder, og fortsatt fins det minner etter dette både ute i landskapet i form av gruver, bygninger, gravminner og andre kulturminner, og i stuene hos folk i form av flotte ovner og andre støpejernsartikler.
I dag er det bare Næs Jernverk som er bevart som produksjonsanlegg, men i denne kulturminneløypa presenterer vi også de to andre verkene, noen av gruvene, og noen andre steder som har synlige minner etter den såkalte jernverkstida. I Aust-Agder varte den fra midten av 1600-tallet til utpå 1900-tallet.
Jernverkseierne var viktige og markante skikkelser i samtida, og Jacob Aall på Næs Verk (1773 - 1844) er et godt eksempel på dette.
Jernverkene leverte både smijern (stangjern - kunne også betegne stål) og støpejernsprodukter, blant annet ovner, gravminner og deler til fyr og sjømerker. (Sjømerkene er beskrevet i egen løype.)
Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad.