Jernverksminner i Aust-Agder: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Jernverksminner i Aust-Agder]]'''. Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne artikkelen tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad.
'''[[Jernverksminner i Aust-Agder]]'''. Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne artikkelen tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad.
Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie?
Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie?


== Historie ==
== Historie ==
Linje 34: Linje 33:
Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.
Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.


Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten. Gravstedet ble restaurert i 2010, og i 2011 utga Næs Jernverksmuseum et eget skrift om Aallebegravelsen skrevet av Knut Holt Sandblost.
Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten.  


Det ligger mange fine bilder fra kirken og annet interessant stoff på disse nettsidene fra Agderkultur: [http://www.agderkultur.no/HoltKirke/Side1.htm]
Gravstedet ble restaurert i 2010, og i 2011 utga Næs Jernverksmuseum et eget skrift om Aallebegravelsen skrevet av Knut Holt Sandblost [http://www.jernverksmuseet.no/index.php?news=show&page=116]
Det ligger mange bilder fra kirken og annet interessant stoff på disse nettsidene fra Agderkultur: [http://www.agderkultur.no/HoltKirke/Side1.htm]
Ulf Hamran har skrevet artikkelen  “Støpejerns gravminner på Holt kirkegård”, i Årbok for Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand 1996.
Ulf Hamran har skrevet artikkelen  “Støpejerns gravminner på Holt kirkegård”, i Årbok for Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand 1996.


18

redigeringer