Jernverksminner i Aust-Agder

Jernverksminner i Aust-Agder. Arendals-området er rikt på jernmalm, og malm fra gruvene her ble brukt av mange av de gamle jernverkene. Næs Jernverk i Tvedestrand (1665 - 1959) var ett av disse. Denne artikkelen tar deg med til noen kulturminner fra jernverkenes og jerngruvedriftas tid i Arendal, Tvedestrand, Froland og Gjerstad. Det er ca 120 km fra Lerestvedt gruver i sørvest til Egeland i nordøst med avstikkere til alle kulturminnene som er nevnt - kanskje et godt utgangspunkt for en eller flere sykkelturer om man er på Sørlandsferie?

Historie

I Aust-Agder har det ligget tre jernverk med masovn og hammer(e): Næs Jernverk (etablert som Baaseland Verk), Egelands Verk og Frolands Verk. Jernmalm fikk de fra gruver i nærområdet - såkalte hjemmegruver - og fra gruver nær Arendal. Trekull til masovnene og essene kom fra skogområdene rundt verkene, der bønder/skogeiere og deres arbeidsfolk hogde, stablet og brant stokker i store miler før de leverte trekull etter kontrakt. Det ble også levert ved til gruvene - såkalt setteved. I flere hundre år var jernverksdrifta en viktig næring i Aust-Agder, og fortsatt fins det minner etter dette både ute i landskapet i form av gruver, bygninger, gravminner, kullmilerester ("kølabånner") og andre kulturminner, og i stuene hos folk i form av flotte ovner og andre støpejernsartikler.

Jernverkene leverte både smijern (stangjern - kunne også betegne stål) og støpejernsprodukter, blant annet ovner, gravminner og deler til fyr og sjømerker. Støpejernsproduksjonen ble etterhvert overtatt av jernstøperiene, og støperier fantes f.eks. på Havstad, på Pusnes, i Kolbjørnsvik og i Grimstad.

I dag er det bare Næs Jernverk som er bevart som produksjonsanlegg, men i denne artikkelen presenteres også de to andre verkene, noen av gruvene, og noen andre steder som har synlige minner etter den såkalte jernverkstida. I Aust-Agder varte den fra midten av 1600-tallet til utpå 1900-tallet.

Kulturminnene

Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand [1] Det gamle jernverket (1665 - 1959) ved Storelva har blitt museum, der man kan se hvordan jern og stål ble laget i gamle dager. Museet er åpent fra midten av mai og ut august, ellers på bestilling. Kafé, museumsbutikk, film, omvisning i produksjonsbygninger, ovnsutstilling og historisk utstilling. Romantisk landskapspark (Lunden) tilgjengelig hele året. Næs Jernverksmuseum er landets best bevarte jernverk, med blant annet masovn, hammere, vannrenne, vannhjul og blåsemaskin. Museet er kjent for sitt faglige fokus på jernverkshistorie, ovner og smedtradisjoner, og for sine mange og varierte arrangementer og aktiviteter for barn og voksne. Familiesøndagene i juli og det årlige smedtreffet er blant publikums favoritter. Skoler og andre grupper bruker også museet aktivt. I omvisningene på museet inngår først en introduksjonsfilm, deretter et besøk i den store masovnen der jernet ble smeltet (med fungerende vannhjul og blåsemaskin), en tur i stangjernshammeren, og kanskje en kikk inn i stålverket, materiallageret eller maskinverkstedet. Museet har også en jernverkshistorisk utstilling med bilder og modeller, og en flott ovnsutstilling. Den romantiske parken Lunden er en del av museumsområdet, og nærmeste nabo er golfanlegget til Arendal og omegn golfklubb som ligger på den gamle innmarka til verkseiergården. Jernverkene bidro til framveksten av en moderne industri i Norge, og ikke minst i Jacob Aalls eiertid på 1800-tallet var Næs et av de fremste. Driften startet i 1665 (under navnet Baaseland verk), og holdt på helt til 1959. Da var alle de andre jernverkene i Norge lagt ned for nesten 100 år siden. Jernverksmuseet er organisert som en stiftelse, der firmaet Jacob Aall & Søn AS sitter i styret sammen med kommunen, fylkeskommunen og Riksantikvaren. Som museum har Næs Jernverk status som ett av en liten gruppe spesielt utvalgte teknisk-industrielle kulturminner som får ekstra oppmerksomhet og tilskudd fra statlig hold. Museet har ansvar for og ambisjoner om å sette fokus på hele den norske jernverkshistorien, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom årlige jernverkshistoriske seminarer og utgivelse av skriftserien Fortuna. Jernverkseierne var viktige og markante skikkelser i samtida, og Jacob Aall på Næs Verk (1773 - 1844) er et godt eksempel på dette. I årene fram mot 2014 og markeringa av 200-årsjubileet for grunnloven driver Næs Jernverksmuseum et eget Jacob Aall-prosjekt [2]

Forvaltergården, Tvedestrand Den såkalte Forvaltergården i Hovedgata i Tvedestrand ble oppført som bolig for Næs Jernverks forvalter i Tvedestrand i 1775. Tvedestrand var havnested for jernverket, og jernverksdrifta var en viktig årsak til framveksten av denne sørlandsbyen. I dag er Forvaltergården lokalmuseum for Tvedestrand, og drives av Næs Jernverksmuseum. Museet holder åpent til faste tider i sommersesongen, eller etter avtale. Faste og skiftende utstillinger.

Vil du lese om noen av forvalterne (Smith, Holm), kan du ha nytte av disse sidene [3]

Holt kirke og kirkegård, Tvedestrand Siden Næs Jernverk ligger i Holt kirkesogn, og i kort avstand fra kirken, har selvsagt både verkseiere og arbeiderfamilier hatt et nært forhold til dette kirkebygget. Verkseier Ulrich Schnell var største bidragsyter da den gamle middelalderkirken ble ombygd til korskirke midt på 1700-tallet, og Schnell-familiens kirkestol er fortsatt en del av interiøret. Den ble senere overtatt av familien Aall. Holt kirke har røtter tilbake til middelalderen, og både den gamle steinkirken (som er en del av dagens kirke) og deler av interiøret vitner om dette. Prestegården fra 1700-tallet har også en spesiell historie knyttet til seg. Her startet i 1839 Christiansands Stiftsseminar, altså lærerskolen, som kan sies å være en forløper for det nåværende Universitetet i Agder. Kjente "seminarister" var bl.a. dikteren Arne Garborg, den seinere statsminsteren Jørgen Løvland, og skolemannen Andreas Feragen som har gitt navn til bygdeskolen som i dag er skolemuseum. Det er likevel jernverkstida og jernverkseierne som mer enn noe annet har satt sitt preg på kirkebygg og kirkegård. Etter at Ulrich Schnell i 1738-40 flyttet jernverket fra Baaseland til Nes ved Storelva fikk jernverket en kraftig utviklingsperiode. Dette førte til vekst i folketallet så Holt kirke ble utvidet til korskirke i 1753. Schnell bidro til byggingen med 400 riksdaler - et betydelig beløp. Verket satte sitt preg på interiøret, ettersom ny altertavle kom som gave fra verket i 1732, og både verkseier og verksforvalter fikk sette opp losjer eller lukkede pulpiturer (Aallekoret og Smithekoret, sistnevnte fjernet ved kirkens restaurering i 1906) på fremtredende plass, liksom prestestolen. Den store barokk-kronen i kirken er gave fra forvalterfamilien Hetting fra 1789. Alterbildet av Adam Müller ble skjenket av Jacob Aall i 1836. Verkenskoret var forbeholdt Næs jernverks arbeidere.

Ute på kirkegården finnes det ennå i dag bevart en del verdifull gravkunst i ypperlig utført støpejern. Aller mest iøynefallende er selvfølgelig den store «Aallebegravelsen» for jernverkseier Jacob Aall og familie rett nord for kirken med sitt praktfulle støpte empiregitter og det noble monumentet - av kleberstein, ikke jern - i gotisk stil i midten.

Gravstedet ble restaurert i 2010, og i 2011 utga Næs Jernverksmuseum et eget skrift om Aallebegravelsen skrevet av Knut Holt Sandblost [4] Det ligger mange bilder fra kirken og annet interessant stoff på disse nettsidene fra Agderkultur: [5] Ulf Hamran har skrevet artikkelen “Støpejerns gravminner på Holt kirkegård”, i Årbok for Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand 1996.

Fosstveit Bru, Tvedestrand Denne flotte brua over Storelva i Tvedestrand er det ikke mange som oppdager! Fosstveit-brua er støpt på Næs Jernverk i Holt i 1837, og er en av de ganske få gamle støpejernsbroene i Norge som fortsatt er i bruk til biltrafikk. Den er identisk med Løkke bru i Sandvika (Bærum)[6], som ble støpt på Bærums Verk i 1829, og udødeliggjort gjennom Claude Monets malerier fra Sandvika i 1895.

Slik beskriver Tvedestrand kommune Fosstveit-brua på sine hjemmesider: "Av andre severdigheter i kommunen bør nevnes den gamle jernbrua over Storelva ved Fosstveit. Den ble støpt på Nes Verk i gamle Jacob Aalls tid, og kostet da 3758 spesidaler og 119 skilling. Regnskapet ble vedtatt på amtstinget på Angelstad i 1838. Brua var et ledd i Den vestlandske hovedvei, som var den første sammenhengende kjørevei mellom Østlandet og Vestlandet. Det var Bartholomæus von Rummelhoff som stod for dette veiprosjektet. Han ble tilsatt som generalveimester for det som nå er Agder-fylkene og Rogaland i 1790. I hans tid var det trolig bare ei trebru over elva ved Fosstveit. Maken til jernbrua fins bare ett sted i Norge, nemlig Løkke bru som går over Sandvikselva vest for Oslo. Men Løkke bru er flyttet, og inngår i dag i det lokale fotgjengernettet. Helt til tresliperiet på Fosstveit stanset i 1970 kjørte tømmerbilene over brua med fulle lass, og den er fortsatt garantert for biler med inntil 6 tonns akseltrykk. Da Statens Vegvesen i Aust-Agder restaurerte Fosstveitbrua for noen år siden, fant de nesten ikke rust, så det er tydelig at arbeiderne på Nes Verk gjorde jobben sin." Frolands Verk, Froland Jernverket i Froland lå ved nordenden av Trevann, og var i drift fra 1763 til 1867. Hovedbygningen, kontoret og Storhaven er bevart, og stedet drives som kultursenter av kommunen. På Frolands Verk ligger også Stallen Galleri, "Kantoret" med historisk utstilling, Storhaven og en fin badeplass. Muligheter for leie av lokaler. Du kan lese mer om Frolands Verk på wikipedia [7]

Egelands Jernverk (Eikeland Verk), Gjerstad [8] Egelands Jernverk i Gjerstad startet produksjon i 1707, og var i drift som jernverk til 1884. De siste tretti årene var verket eid av familien Aall på Næs Jernverk, og ble drevet sammen med dette. I dag består verket av 6 fredede arbeiderboliger , samt den nye og den gamle forvalterboligen. Alle er i privat eie. Området der jernverket lå, og de bygningene som fortsatt står igjen, utgjør et hyggelig og spennende miljø i kort avstand fra E18. Det arrangeres av og til turer og kulturaktiviteter på og rundt verksområdet. Kontakt Gjerstad kommune eller Gjerstad historielag for mer informasjon.

Egelands Jernverk har siden oppstarten i 1707 og frem til konkursen i 1884 hatt en rekke ulike eiere. Nedenfor er det en kronologisk oversikt over de ulike eierne.

Grunnlegger av Egelands Jernverk var Christian Albert Ginheimer; med oppstart i 1707 C.A. Ginheimer måtte gi fra seg verket i 1720 Henrich Weichart eide verket i en kort periode frem til 1723 Da overtok Ellef Thommesen, og han drev verket frem til 1739. Hans sønner... Hans, Peder og Nils Thommesen fortsatte farens arbeid i mange år, helt til 1790 Etter denne perioden overtok major Holfeldt verket, og drev virksomheten i 10 år frem til 1800 En av Risørs største menn; Henrich Carstensen kjøpte verket og holdt på til 1835. Han overlot det til... Carsten Henrik Carstensen (hovedarving) som solgte det videre i 1853 til Nicolai B. Aall. Han drev det som et underbruk til Næs Jernverk frem til konkursen i 1884

Jubileumsboka om verket fra 2008 skrevet av Andreas Vevstad kan bestilles fra Gjerstad historielag

Side-

Lerestvedt gruver, Arendal

Torbjørnsbu gruver, Arendal

Alvekilen og Gruveholmen, Arendal

Støpejernskunst i Aust-Agder