Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Lagt til litt om tida på Gjøvik
(småpirk) |
(Lagt til litt om tida på Gjøvik) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og ''Hanna Magdalena Frisak Ebbesen'' (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Ved byens latinskole tok Johan artium i 1880.</onlyinclude> | Castberg var sønn av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] (1827-99) og ''Hanna Magdalena Frisak Ebbesen'' (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i [[Skien]]. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Ved byens latinskole tok Johan artium i 1880.</onlyinclude> | ||
Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par bytta han til jus. I 1884 var | Videre studier gjennomførte han ved Universitetet i Christiania. Først filologi, men etter et par bytta han til jus. Castberg kom riktignok fra en embetsmannsfamilie, men faren hadde på denne tida økonomiske problemer. Den musikalske Castberg måtte derfor finansiere deler av studiene sine ved å gi cellotimer. I 1884 var han imidlertid ferdig utdanna jurist. Han søkte seg i 1885 til Finansdepartementet for å arbeide for det nye Venstre-regimet, men i 1887 slutta han etter en konflikt med sjefen sin. Bakgrunnen var at Castberg hadde deltatt i en demonstrasjon mot beslagleggelsen av [[Christian Krohg]]s Albertine. | ||
I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere | I 1887 begynte hans lange virke i mjøstraktene, da han flytta til [[Hamar]] som fullmektig for sakfører [[Gustav Heiberg]]. Heiberg var også Venstre-politiker. I mjøsbyen ble Castberg også kjent med familien Anker på folkehøgskolen [[Sagatun]], og i 1892 gifta han seg med den eldste dattera i huset, Karen (1867-1932). Han ble slik involvert i en innflytelsesrik familie, som talte personer som [[Katti Anker Møller]] og [[Wollert Konow (H)]]. Både Møller og Konow skulle seinere bli blant Castbergs viktigste politiske samarbeidspartnere | ||
Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. | Johan Castberg etablerte seg våren 1888 som sakfører på [[Gjøvik]], med hjelp av Heiberg. I tida på Gjøvik bodde Castberg først på garden [[Hunn (gard i Vardal)|Hunn]], som tilhørte [[Holmen Brænderi]]. Castberg var rundt 1890 brenneriets juridiske rådgiver. Fra ca. 1895 til 1898 leide familien husrom i den nyoppførte [[Nationalgården (Gjøvik)|Nationalgården]] i [[Storgata (Gjøvik)|Storgata]]. Rundt 1898 fikk de imidlertid bygd den staselige villaen [[Fredevik (Gjøvik)|Fredevik]], rett sør for bygrensa. Castberg dreiv sakførerforretning fram til 1901, da han ble statsadvokat. Broren [[Leif Castberg]], som også ble Arbeiderdemokrat-politiker, tok da over brorens sakførerforretning. I 1906 ble Johan Castberg utnevnt til [[Toten tingrett|sorenskriver på Toten]], og han flytta fra Fredevik til skrivergarden på [[Kapp]]. Bygdene på vestsida av Mjøsa ble Castbergs politiske base, og i 1901 ble han valgt inn på [[Stortinget]] fra [[Christians amt]]. Fra 1906 representerte han Arbeiderdemokratene. | ||
Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer. | Castberg flytta til Kristiania i 1924, da han ble utnevnt til høyesterettsassessor (høyesterettsdommer). Han hadde imidlertid dårlig helse, og julaften 1926 døde han. Castberg ble bisatt fra krematoriet ved [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]], som ifølge [[Dagbladet]] var "fylt lenge før høitideligheten begynte". Castberg etterlot seg sønnen [[Frede Castberg]] (1893-1977), som ble en av landets fremste jusprofessorer. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Bjørnson, Øyvind: "'Hvad vil mit kald blive?' Den unge Johan Castberg", i G. A. Ersland, E. Hovland og S. Dyrvik (red.): ''Festskrift til Historisk institutts 40-års jubileum 1997'', Bergen 1997. | |||
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Bjørnson, Øyvind: "Johan Castberg", i ''Norsk biografisk leksikon II''] | *[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Castberg/utdypning Bjørnson, Øyvind: "Johan Castberg", i ''Norsk biografisk leksikon II''] | ||
*Dagbladet, 28. desember 1926. | *Dagbladet, 28. desember 1926. | ||