Skribenter
18 597
redigeringer
→Skallebergs hus
(→Bosted) |
|||
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
* '''Johan Rudolf Heinecke''', f 2/12 1871 i [[Fjære]]. Rudolf Heinecke gikk i lære hos sin far, og ble siden byggmester og murer. Han ble gift med '''Thyra Fløistad''', født 3/7 1870 i Grimstad. Hennes foreldre var Terje Terjesen Fløistad, f 1824 i Austre Moland, og Lovise Fløistad, født 1847 i Fjære. Rudolf døde 19/12 1952. Tyra døde 28/2 1927. | * '''Johan Rudolf Heinecke''', f 2/12 1871 i [[Fjære]]. Rudolf Heinecke gikk i lære hos sin far, og ble siden byggmester og murer. Han ble gift med '''Thyra Fløistad''', født 3/7 1870 i Grimstad. Hennes foreldre var Terje Terjesen Fløistad, f 1824 i Austre Moland, og Lovise Fløistad, født 1847 i Fjære. Rudolf døde 19/12 1952. Tyra døde 28/2 1927. | ||
**Rigmor Heinecke f 1897 | **Rigmor Heinecke f 1897. Hun var gift med skredder Erik Moe (1899-1949). | ||
**Aadrun (Oddrun) Heinecke f 1899. I 1922 var hun kontordame. Hun ble gift med styrmann Georg Bie i 1922. | **Aadrun (Oddrun) Heinecke f 1899. I 1922 var hun kontordame. Hun ble gift med styrmann Georg Bie i 1922. De bodde bl.a. i [[Vestregade - matrikkelnummer 101 (Grimstad by)|Vestregate]] | ||
**Johan Heinecke f 1905. Johan var murmester, bosatt i [[Oddernes]]. Han var gift med Odny Berge fra [[Flekkerøy]]. Johan døde i 1959. | **Johan Christian Gotlieb Heinecke f 1905. Johan var murmester, bosatt i [[Oddernes]]. Han var gift med Odny Berge fra [[Flekkerøy]]. Johan døde i 1959. | ||
**Terje Fløistad Heinecke f 1907 | **Terje Fløistad Heinecke f 1907 | ||
**Thyra Heinecke f 1909 | **Thyra Heinecke f 1909 | ||
| Linje 92: | Linje 92: | ||
==Heinecke-bygninger i Grimstadregionen== | ==Heinecke-bygninger i Grimstadregionen== | ||
Han var en tysk byggmester som satte sitt preg på byggeskikken på Sørlandet mellom 1857 og 1912. | Han var en tysk byggmester som satte sitt preg på byggeskikken på Sørlandet mellom 1857 og 1912. | ||
'''NB! Denne listen er ikke oppdatert. | |||
I et lokalt prosjekt - som kanskje kan føre til bok? - er det registrert omkring 100 sannsynlige Heineckebygg i Grimstad og omegn.''' | |||
* Dømmesmoen - ombygging av [[Axel Christian Pharo]]s hus omkring 1860 | * Dømmesmoen - ombygging av [[Axel Christian Pharo]]s hus omkring 1860 | ||
| Linje 122: | Linje 125: | ||
==== Torvet 2 ==== | ==== Torvet 2 ==== | ||
Byggmester Robert Ruud kommenterte spørsmålet om Torvet 2 er et Heinecke-hus slik i Grimstad adressetidende 21/9/2009: | Byggmester Robert Ruud kommenterte spørsmålet om Torvet 2 er et Heinecke-hus slik i Grimstad adressetidende 21/9/2009: | ||
<blockquote>Heinecke-hus: Ett av de store spørsmål er om huset er bygd av Johan G. Heinecke, slik så mange andre hus i Grimstad ble i denne perioden på 1800-tallet. - Tror du dette er et ekte Heinecke-hus? - Ja, det er jeg nesten helt sikker på. Trappen, husutforming, byggemetode og dimensjoner taler for dette. Takbjelkene er i seks ganger åtte tommer, gulvbordene tre centimeter tykke, og trappen typisk Heinecke. Ser du utvendig, og på nabohusene, er dette bygget rimelig likt til nabohusene i stil, oppsummerer byggmesteren. Selve Torvet 2 er ført opp rundt 1880, og nabobygget Løkkestredet 1, som er integrert, ble ført opp rundt 1840.</blockquote> | <blockquote>'''Heinecke-hus''': <br>Ett av de store spørsmål er om huset er bygd av Johan G. Heinecke, slik så mange andre hus i Grimstad ble i denne perioden på 1800-tallet. <br>- Tror du dette er et ekte Heinecke-hus? <br>- Ja, det er jeg nesten helt sikker på. Trappen, husutforming, byggemetode og dimensjoner taler for dette. Takbjelkene er i seks ganger åtte tommer, gulvbordene tre centimeter tykke, og trappen typisk Heinecke. Ser du utvendig, og på nabohusene, er dette bygget rimelig likt til nabohusene i stil, oppsummerer byggmesteren. Selve Torvet 2 er ført opp rundt 1880, og nabobygget Løkkestredet 1, som er integrert, ble ført opp rundt 1840.</blockquote> | ||
==== Skallebergs hus ==== | ==== Skallebergs hus ==== | ||
| Linje 130: | Linje 133: | ||
Sigfrid Skalleberg og husbond Leif kjøpte dette huset i 1955. Her hadde det i mange, mange år vært posthus, og det var her to postgutter i 1896 hadde stjålet en stor mengde amerikabrev. Flere brev ble for øvrig funnet 85 år senere under oppussing av et hus i Kirkegaten. Og Erik Aalvik Eriksen skrev bok om historien. Dette var husets kriminelle historie, en digresjon. | Sigfrid Skalleberg og husbond Leif kjøpte dette huset i 1955. Her hadde det i mange, mange år vært posthus, og det var her to postgutter i 1896 hadde stjålet en stor mengde amerikabrev. Flere brev ble for øvrig funnet 85 år senere under oppussing av et hus i Kirkegaten. Og Erik Aalvik Eriksen skrev bok om historien. Dette var husets kriminelle historie, en digresjon. | ||
Materialer fra kirken: Tilbake til Heineckes verk. - Det var Kristen Mørland som en gang fortalte oss at det var Heinecke som hadde bygget dette huset. Og han fortalte at det ble bygget av materialer som ble til overs etter at Heinecke hadde bygget Grimstad kirke. Men det har vi ikke fått bekreftet, fortalte Sigfrid Skalleberg da Adressa hadde en reportasje om huset i november i fjor. - Når det ble bygget vet vi ikke, sier hun. Vi legger til at det må ha vært før postguttenes tyveri. - Eiendommen skal ha gått ut fra Biehuset, og det sies at det skal ha vært hovedhuset til Guldmannen. Guldmannen var Christian Paulsen, som la seg opp en formue på gullgraving i California. Huset på Vesøya som i dag kalles Guldmannens hus, skal ha vært sommerboligen hans. | Materialer fra kirken: Tilbake til Heineckes verk. <br> | ||
- Det var Kristen Mørland som en gang fortalte oss at det var Heinecke som hadde bygget dette huset. Og han fortalte at det ble bygget av materialer som ble til overs etter at Heinecke hadde bygget Grimstad kirke. Men det har vi ikke fått bekreftet, fortalte Sigfrid Skalleberg da Adressa hadde en reportasje om huset i november i fjor. | |||
<br>- Når det ble bygget vet vi ikke, sier hun. Vi legger til at det må ha vært før postguttenes tyveri. | |||
<br>- Eiendommen skal ha gått ut fra Biehuset, og det sies at det skal ha vært hovedhuset til Guldmannen. Guldmannen var Christian Paulsen, som la seg opp en formue på gullgraving i California. Huset på Vesøya som i dag kalles Guldmannens hus, skal ha vært sommerboligen hans. | |||
Trappemesteren: Noe av det som virkelig imponerer, er husets trapp, den slynger seg smekkert og elegant opp gjennom to etasjer. Et utrolig vakkert arbeide. Og vi kan jo her også henvise til trappen i den gamle barneskolen. Heinecke har tydeligvis hatt sansen for herskapelige trapper. Ellers er huset i Storgaten 14 veldig godt bevart. Rosettene i taket er meget godt bevart, i to av de tre stuene er takrosettene slik de ble levert av Heinecke for over hundre år siden. Heineckes hus er bygd for å vare. Da eierne skulle lage en større åpning mellom to av stuene, og da viste det seg at veggen besto av boks som sto tett i tett. Det var nesten umulig å komme gjennom. Og en liten titt på loftet viser at her er brukt materialer av store dimensjoner, materialer ment for å vare. Johan Gottlieb Heinecke (1833-1912) var født i Ballenstedt i Anhalt i Tyskland. Etter å ha arbeidet et par andre steder i Norge kom han til Grimstad i begynnelsen av 1860-årene. Hans første byggverk var prestegården på Fjære i 1866, og hans siste var ny uthusbygning samme sted.</blockquote> | Trappemesteren: Noe av det som virkelig imponerer, er husets trapp, den slynger seg smekkert og elegant opp gjennom to etasjer. Et utrolig vakkert arbeide. Og vi kan jo her også henvise til trappen i den gamle barneskolen. Heinecke har tydeligvis hatt sansen for herskapelige trapper. Ellers er huset i Storgaten 14 veldig godt bevart. Rosettene i taket er meget godt bevart, i to av de tre stuene er takrosettene slik de ble levert av Heinecke for over hundre år siden. Heineckes hus er bygd for å vare. Da eierne skulle lage en større åpning mellom to av stuene, og da viste det seg at veggen besto av boks som sto tett i tett. Det var nesten umulig å komme gjennom. Og en liten titt på loftet viser at her er brukt materialer av store dimensjoner, materialer ment for å vare. Johan Gottlieb Heinecke (1833-1912) var født i Ballenstedt i Anhalt i Tyskland. Etter å ha arbeidet et par andre steder i Norge kom han til Grimstad i begynnelsen av 1860-årene. Hans første byggverk var prestegården på Fjære i 1866, og hans siste var ny uthusbygning samme sted.</blockquote> | ||