Skribenter
27 842
redigeringer
Lenkeforslag.
Axel Scheel (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Lenkeforslag.) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898. | Før Nationaltheatrets åpning og hans ansettelse der, hadde han en rekke utenlandsopphold og var de siste seks årene i Bergen. Han hadde fram til dette vært mest kjent som fiolinist, men i [[1893]] ble han tilbudt å bli kapellmester ved [[Den Nationale Scene]] og dirigent for [[Musikselskapet Harmonien|Harmonien]] i Bergen. Her markerte han seg raskt som en energisk orkesterleder. Det var her han i en av teaterets mellomakter presenterte sin nyeste komposisjon, ''Bojarernes Indtogsmarsch'', som snart ble en verdenssuksess. I årene i Bergen utvilet Halvorsen seg mye som dirigent. Med et teaterorkester med 16–18 musikere og mer eller mindre musikalske skuespillere, og i Harmonien som bare var et delvis profesjonelt og ofte mangelfullt besatt orkester, ga han spesielle utfordringer som løftet ham som dirigent. Hans store forbilde [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]] karakteriserte ham som en «maestro» da han ledet det nederlandske Concertgebouw-orkesteret ved musikkfesten i Bergen i 1898. | ||
Han ble 28. juni 1894 gift med Anna («Annie») Grieg (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]], og skuespiller [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) var deres sønn. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør Rolf Grieg Halvorsen (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift 4 ganger: se [[Egeberg (slekt)]]. | Han ble 28. juni 1894 gift med Anna («Annie») Grieg (1873–1957), en niese av [[Edvard Grieg]], og skuespiller [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909-2013) var deres sønn. Han var farfar til [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (f. 1975), kjent som ''Steinjo'', som er komponist, skuespiller/komiker og regissør. En annen sønn, direktør [[Rolf Grieg Halvorsen]] (1900-1946) ble gift med Mathilde (Mimi) Egeberg (1905-99), som til sammen var gift 4 ganger: se [[Egeberg (slekt)]]. | ||
Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død. | Johan Halvorsen var bosatt i [[Halvdan Svartes gate (Oslo)|Halvdan Svartes gate]] 8 i Oslo fra 1912 til sin død. | ||