Johan Herman Nicolay Smitt: Forskjell mellom sideversjoner

Johan Herman Nicolay Smitt (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 19:33

13 byte fjernet , 4. apr. 2019

ingen redigeringsforklaring

Jarl V. Erichsen

Skribenter

18 597

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 '''[[Johan Herman Nicolay Smitt]]''' (født [[1833]] på [[Kongsberg]], dødsår ukjent) var snekker, salmaker, maler, glassmester med mer, og ble også en periode fotograf.
-Han deltok som frivillig i [[den dansk-tyske krig]] 1864, kom så engang mellom 1865 og 1869 til [[Grimstad]], hvor han tok borgerskap som «Snedker, Dreier, Stolmager, Sadelmager, Tapetserer, Maler og Glasmester». Var dyktig som dekoratør ved festlige anledninger, drev privat leiebibliotek, og var i flere år redaktør av ''Adressetidende''. Var også i en årrekke sjef for byens brannvesen, noe som han som militær organiserte med stor interesse. Vi finner ham i [[folketellinga 1865]] i [[Vestregata (Grimstad)|Vestregata]] 119 i Grimstad. Han er oppført som billedskjærer.
+Han deltok som frivillig i [[den dansk-tyske krig]] 1864, kom så senest i 1865 til [[Grimstad]], hvor han tok borgerskap som «Snedker, Dreier, Stolmager, Sadelmager, Tapetserer, Maler og Glasmester». Var dyktig som dekoratør ved festlige anledninger, drev privat leiebibliotek, og var i flere år redaktør av ''Adressetidende''. Var også i en årrekke sjef for byens brannvesen, noe som han som militær organiserte med stor interesse. Vi finner ham i [[folketellinga 1865]] i [[Vestregata (Grimstad)|Vestregata]] 119 i Grimstad. Han er oppført som billedskjærer.
 Smitt begynte å fotografere ca. 1869, i det atelier som [[Adolf Edvard Forsberg]] hadde overtatt etter [[Christian Julius Demant]] og brukt til han flyttet til Kristiansand i 1865. Han signerte ikke bildene før i 1870, og var kjent som en dårlig fotograf. Vi finner ham på adressa [[Storgata (Grimstad)|Storgata]] 54 i [[folketellinga 1875]]. Det står at han er gift, men han bodde ikke sammen med sin kone. Som yrke står fotograf og «Fattigkassen». Dette viser til at han i 1873 ble fattigforstander. Alt var vel og bra inntil han en høstnatt i 1878 forsvant og etterlot seg en tom fattigkasse og stor gjeld.