Johan Martin Wiig: Forskjell mellom sideversjoner

ekstra kilde
(lenkefiks)
(ekstra kilde)
Linje 13: Linje 13:
Wiig skal ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.<ref>Eklo, s. 153</ref> Fra omkring 1882-83 til 1901 hadde han firma i Levanger. Først i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Omkring 1891-92 drev han et års tid dessuten atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891. En av dem som arbeidet hos Wiig i Levanger var fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer. Fra 1899 leide han atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som fikk tilnavnet "Bjerkangården".   
Wiig skal ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.<ref>Eklo, s. 153</ref> Fra omkring 1882-83 til 1901 hadde han firma i Levanger. Først i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Omkring 1891-92 drev han et års tid dessuten atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891. En av dem som arbeidet hos Wiig i Levanger var fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer. Fra 1899 leide han atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som fikk tilnavnet "Bjerkangården".   


Etter dette fotograferte Wiig en kort periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Det ser ut til at han også tok noen "reportasjebilder" på denne tiden. Antakelig gikk det så som så med inntektene, for i 1910 sto han oppført i folketellingen som skomaker. Han var altså tilbake til den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875. Kona jobbet i 1910 som sydame.
Etter dette fotograferte Wiig en kort periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Det ser ut til at han også tok noen "reportasjebilder" på denne tiden. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin var i tillegg til fotograf også oppført som skomaker. Han var altså tilbake til den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.


Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.  
Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.  
Linje 21: Linje 21:


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references/>
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 31: Linje 31:
*[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ Levanger museums nettsider]. Besøkt 9/3-2013.
*[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ Levanger museums nettsider]. Besøkt 9/3-2013.
*{{hbr-kjelde|pf01053108000564|Magvine Antonette Wiig}}
*{{hbr-kjelde|pf01053108000564|Magvine Antonette Wiig}}
*[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060612090312.jpg Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917]
*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka''. Utg. Beitstaden historielag. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010848036}}.
*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka''. Utg. Beitstaden historielag. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010848036}}.
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}}
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}}
30 759

redigeringer