Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
ref. og korr.
(→Kilder og litteratur: en til) |
(ref. og korr.) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Johan Martin ble født på [[Borgsø (Frol gnr. 15/5)|Borgsø]] (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra [[Beitstad]]. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.<ref>Skogn 6, del 1, s. 171</ref> | Johan Martin ble født på [[Borgsø (Frol gnr. 15/5)|Borgsø]] (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra [[Beitstad]]. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.<ref>Skogn 6, del 1, s. 171</ref> | ||
Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med [[Magvine Antonette Wiig (1854-1892)|Magvine Antonette]], født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født,<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060612090312.jpg Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917]</ref> og enkemannen ble sittende igjen med seks barn i alderen 1 til 16. Fem år senere, i 1897, giftet han seg med Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877. Med henne fikk | Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med [[Magvine Antonette Wiig (1854-1892)|Magvine Antonette]], født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født,<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060612090312.jpg Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917]</ref> og enkemannen ble sittende igjen med seks barn i alderen 1 til 16 år. Fem år senere, i 1897, giftet han seg med den tretti år yngre Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877.<ref>{{Hbr-kjelde|pf01036852001717|Olga Marthine Wiig}}</ref> Med henne fikk han barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905). | ||
== Fotografvirksomheten == | == Fotografvirksomheten == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og Magvine losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.<ref>Bonge s. 425</ref> Fru [[Louise Abel]] drev på denne tiden atelier, mens mannen [[Hans Holterman Abel (1830–1903)|Hans]] drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma. | Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og Magvine losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.<ref>Bonge s. 425</ref> Fru [[Louise Abel]] drev på denne tiden atelier, mens mannen [[Hans Holterman Abel (1830–1903)|Hans]] drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma. | ||
I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag. Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891. | I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.<ref>Eklo s. 125</ref> Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891. | ||
I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Fra 1899 leide fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som etter hvert fikk tilnavnet "Bjerkangården". | I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Fra 1899 leide fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som etter hvert fikk tilnavnet "Bjerkangården". | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Økonomiske bølgedaler == | == Økonomiske bølgedaler == | ||
Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet. | Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.<ref>St.t.forhandlinger s. 26-28</ref> | ||
Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak. Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata. Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret. | Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak. Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata. Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
*''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.08.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19010809_19_236_1}}. | *''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.08.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19010809_19_236_1}}. | ||
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 6, del 1, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}} | *''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 6, del 1, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}} | ||
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 13, 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707581 | *''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 13, 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707581}}. | ||
*Upublisert slektstre. Levanger, 1983 | *Upublisert slektstre. Levanger, 1983 | ||
*''Vadsø bys eiendomshistorie''. Utg. [T. Ballo]. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748052}} | *''Vadsø bys eiendomshistorie''. Utg. [T. Ballo]. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748052}} | ||