Johan Martin Wiig: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Fotografvirksomheten: tok ut usikker opplysning)
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Fotofirma_johan_martin_wiig.jpeg|Wiigs "logo" fra baksiden av fotoglassplate|Varanger museum, ca. 1875-1882.}}
{{thumb|Fotofirma_johan_martin_wiig.jpeg|Wiigs "logo" fra baksiden av fotoglassplate|Varanger museum, ca. 1875-1882.}}
{{thumb|Gerhard_Brodtkorb_Vardø.jpg|Portrett av Gerhard Brodtkorb (født 1874), Vardø.|Johan Martin Wiig/Varanger museum, ca. 1880.}}
{{thumb|Gerhard_Brodtkorb_Vardø.jpg|Portrett av Gerhard Brodtkorb (født 1874), Vardø.|Johan Martin Wiig/Varanger museum, ca. 1880.}}
{{thumb|Gruppeportrett Levanger 1897.png|Gruppeportrett på trapp utenfor sveitservilla i Levanger.|Johan Martin Wiig/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 1897).}}
[[Fil:Gruppeportrett Levanger 1897.png|Gruppeportrett på trapp utenfor sveitservilla i Levanger. Foto: Johan Martin Wiig/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 1897.|miniatyr]]
{{thumb|Løkken verk 1907.png|Villabebyggelse på Løkken Verk.|Johan Martin Wiig/Orkla Industrimuseum, 1907.}}
{{thumb|Løkken verk 1907.png|Villabebyggelse på Løkken Verk.|Johan Martin Wiig/Orkla Industrimuseum, 1907.}}
{{thumb|Levanger buekorps.png|Levanger Buekorps 17. mai 1904. "Kl. 6 morgen oppmødte der 41 medlemmer, hvorblandt alt befal. Der blev oppstillet og Herr fotograf Wiig tog et billede af hele korpset."<ref>''Årbok''. Utg. Historielaget. Levanger. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092581006_001}}, s. 131</ref> Fotografens sønn, Harald, var medlem av buekorpset i 1908 (muligens også i 1904).|Johan Martin Wiig/Årbok for Levanger historielag.}}
'''[[Johan Martin Wiig]]''' (født i [[Frol kommune|Frol]] 19. mai 1843, død i [[Levanger]] 8. januar 1918) var fotograf. Han virket særlig i [[Vardø]] og Levanger, men hadde også opphold på [[Løkken verk|Løkken]] og i [[Kristiania]].   
'''[[Johan Martin Wiig]]''' (født i [[Frol kommune|Frol]] 19. mai 1843, død i [[Levanger]] 8. januar 1918) var fotograf. Han virket særlig i [[Vardø]] og Levanger, men hadde også opphold på [[Løkken verk|Løkken]] og i [[Kristiania]].   


== Familie  ==
== Familie  ==
Johan Martin ble født på [[Borgsø (Frol gnr. 15/5)|Borgsø]] (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra [[Beitstad]]. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården.
Johan Martin ble født på [[Borgsø (Frol gnr. 15/5)|Borgsø]] (eget bruk fra 1812, før det husmannsplass med navnet Kristengjerdet) i Frol, som foreldrene drev fra omkring 1838. Både moren, Lorianna Birgitte Benjaminsdatter (1813-1885), og faren, Mortinus Jørgensen (f. 1813), kom opprinnelig fra [[Beitstad]]. Johan Martin hadde en eldre og en yngre søster: Metthelie (f. 1840, i Skogn historie: Metilde) og Ane (f. 1850), og to yngre brødre: Johannes (f. 1848) og Mikael (f. 1853). Det var nest eldste sønn, Johannes, som overtok gården. Johan Martin og Mikael tok begge navnet Wiig/Wiik, etter Yttervik i Beitstaden.<ref>Skogn 6, del 1, s. 171</ref> 


Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med [[Magvine Antonette Wiig (1854-1892)|Magvine Antonette]], født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1891). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060612090312.jpg Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917]</ref> Enkemannen giftet seg i 1897 med Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877, og fikk med henne barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).     
Wiig var i 1875 bosatt i Vardø og gift med [[Magvine Antonette Wiig (1854-1892)|Magvine Antonette]], født i Vadsø i 1856. Hennes foreldre var Jonette (f. 1815 i Levanger) og fisker Anders Surland (f. 1819). Med Magvine fikk Johan Martin barna Bernt Kristian (f. 1876 i Vadsø), Johan Martin (f. 1878) og Håkon (f. 1880), som begge ble født i Vardø, og Janna (f. 1884), Osvald (f. 1886) og Olaf (f. 1891), som ble født i Levanger. Magvine døde året etter at Olaf ble født,<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060612090312.jpg Klokkerbok for Levanger prestegjeld, Byen sokn, 1880-1917]</ref> og enkemannen ble sittende igjen med seks barn i alderen 1 til 16 år. Fem år senere, i 1897, giftet han seg med den tretti år yngre Olga Martine, født Våde i Beitstad i 1877.<ref>{{Hbr-kjelde|pf01036852001717|Olga Marthine Wiig}}</ref> Med henne fikk han barna Harald (f. 1898), Aslaug (f. 1899) og Sigrun (f. 1905).     


[[Magvine Antonette Wiig (f. 1854)|<sup></sup>]]
== Fotografvirksomheten  ==
== Fotografvirksomheten  ==


Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og kona losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.<ref>Bonge s. 425</ref> Fru [[Louise Abel]] drev på denne tiden atelier, mens mannen [[Hans Holterman Abel (1830–1903)|Hans]] drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma.   
Folketellingene viser altså at Johan Martin og familien bodde i Vardø senest fra 1875 til begynnelsen av 1880-årene, trolig med et opphold i Vadsø omkring 1876. I 1875 er Johan Martin og Magvine losjerende hos kjøpmann og skomaker Amund Olsen Næss i Strandgaten, og Wiig er da oppført som "fottografist og skomager". I følge Bonge, var det i Vardø han lærte fotografering. Det er bevart flere portretter av Wiig fra denne perioden, noen av dem med "Fotografi af J.M. Wiig, Vardø" oppført på baksiden. I 1880 arbeidet Wiig en periode hos «frk. Abel» i Kristiania.<ref>Bonge s. 425</ref> Fru [[Louise Abel]] drev på denne tiden atelier, mens mannen [[Hans Holterman Abel (1830–1903)|Hans]] drev fotoforretning i Prinsens gate 11. Etter dette dro han tilbake til Vardø, der han trolig drev eget firma.   


I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag. Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891. I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. En av dem som arbeidet hos Wiig i Levanger var fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer. Fra 1899 leide han atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som fikk tilnavnet "Bjerkangården". 
I følge lokalhistorikeren Asbjørn Eklo skal Wiig ha vært den første som drev fotografering fra atelier i Nord-Trøndelag.<ref>Eklo s. 125</ref> Bonge oppgir at han fra omkring 1882-83 til 1901 hadde eget firma i Levanger, og at han omkring 1891-92 et års tid dessuten drev atelier i Prinsens gate i Trondheim. Dette kan muligens ha vært i nummer 21, der fotografen [[Olav P. Skjevlo]] fra [[Steinkjer]] drev eller leide atelier fra 1885 til 1891.  


Etter dette fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake til den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.
I Levanger holdt han først til i Kirkegata 9, som han kjøpte på tvangsauksjon i 1888, og senere i Sjøgata 6, der han fikk oppført en gård i 1898. Fra 1899 leide fotografen [[Sverre Bjerkan]] fra Steinkjer atelieret i Sjøgata, og i 1901 kjøpte han både forretningen og gården, som etter hvert fikk tilnavnet "Bjerkangården". 
 
== Økonomiske bølgedaler ==
 
Vi kan gjøre oss noen tanker om økonomien til Wiigs firma, som etter den spede begynnelsen i Vardø, ser det ut til å ha klart seg bra gjennom 1880-årene. Wiig hadde i 1888 kjøpt gården der han drev atelier i Kirkegata, og i 1891 drev han også atelier i Trondheim. Kanskje tok han seg med dette vann over hodet? Samme år ble han i hvert fall slettet fra manntallet fordi han ikke hadde betalt skatten for 1890 i tide. Dette klaget han på og begrunnet det med at han som gårdeier uansett oppfylte kriteriene for å bli gjeninnført i manntallet. Enkelte i Stortingets fullmaktskomité protesterte mot at rene formaliteter skulle hindre en mann, som egentlig oppfylte kravene, å stemme. De så seg likevel nødt til å stemme i tråd med loven og imot gjeninnføring i manntallet.<ref>St.t.forhandlinger s. 26-28</ref>
 
Kanskje tok økonomien seg opp igjen utover på 1890-tallet, men i 1897, samme år som han giftet seg med Olga, gikk gården han eide i Kirkegata med i bybrannen i Levanger. Året etter fikk han likevel oppført en ny gård i Sjøgata, der det ser ut til at han leide ut lokaler, blant annet til møbelutsalget A. Brobak.<ref>Nordenfjeldske s. 3</ref> Fra 1899 leide han også ut atelieret, og i 1901 ble det kunngjort tvangsauksjon for gården hans i Sjøgata.<ref>Kundgjørelsestidende 1901</ref> Leietakeren Sverre Bjerkan kjøpte da både gården og atelieret.
 
Etter salget fotograferte Wiig en periode i 1906 på Løkken verk, der han blant annet tok landskapsbilder. Antakelig gikk det så som så med inntektene. I 1910-tellingen jobbet Olga som sydame og Johan Martin som skomaker, i tillegg til å være fotograf. Han var altså tilbake ved den lesten han hadde som attåtnæring i Vardø i 1875.
 
== Arkiv ==


Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.  
Det finnes en del fotografier etter Wiig, men negativer og protokoller er gått tapt, blant annet i bybrannen i Levanger i 1897.  


== Se også  ==
== Se også  ==
* [[:Kategori:Bilder av Johan Martin Wiig|Bilder av Johan Martin Wiig]]  
* [[:Kategori:Bilder av Johan Martin Wiig|Bilder av Johan Martin Wiig]]  


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references />
<references />


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Eklo, Asbjørn D.K.: ''Trehusbyen Levanger''. Utg. A.D.K. Eklo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022503008}}
* Eklo, Asbjørn D.K.: ''Trehusbyen Levanger''. Utg. A.D.K. Eklo. 2010. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011022503008}}
*Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde. I: ''Årsskrift''. Utg. Meldal historielag. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081266_001}}
*{{Preusfotograf|3034|Johan Martin Wiig}}
*{{Preusfotograf|3034|Johan Martin Wiig}}
**Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
**Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer, 1980
**Trønder-Avisa 24.11.1993
**Trønder-Avisa 24.11.1993
*{{hbr1-1|pf01036852001716|Johan Martin Wiig}}.
*{{hbr1-1|pf01036852001716|Johan Martin Wiig}}.
*[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ Levanger museums nettsider]. Besøkt 9/3-2013.
*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka''. Utg. Beitstaden historielag. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010848036}}.
*[http://levangermuseum.com/fotohistorie/ Levanger museums nettsider]. Besøkt 9. mars 2013.
*{{hbr-kjelde|pf01053108000564|Magvine Antonette Wiig}}
*{{hbr-kjelde|pf01053108000564|Magvine Antonette Wiig}}
*Kvam, Haakon: ''Beitstadboka''. Utg. Beitstaden historielag. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018010848036}}.
*''Nordenfjeldsk Tidende 1899.11.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordenfjeldsktidende_null_null_18991115_26_134_1}}. s. 3
*''Norsk Kundgjørelsestidende 1901.08.09''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19010809_19_236_1}}.
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 6, del 1, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}}
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 6, del 1, 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011101208008}}
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 13, 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707581}}.  
*''Skogn historie''. Utg. I kommisjon hos B. Turn-Paulsen. Bd. 13, 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707581}}.  
*Upublisert slektstre. Levanger, 1983
*Upublisert slektstre. Levanger, 1983
*''Vadsø bys eiendomshistorie''. Utg. [T. Ballo]. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748052}}
*''Vadsø bys eiendomshistorie''. Utg. [T. Ballo]. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748052}}
*Grefstad, Ola: Fotografiet, ei ny lokalhistorisk kjelde. I: ''Årsskrift''. Utg. Meldal historielag. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020021081266_001}}


{{Preus fotoregister}}
{{Preus fotoregister2}}


{{DEFAULTSORT:Wiig, Johan Martin}}
{{DEFAULTSORT:Wiig, Johan Martin}}
30 759

redigeringer