Johan Rønbeck: Forskjell mellom sideversjoner

flytter bilde
(kategorien boksing, standardisering av ingressen, F2)
(flytter bilde)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Johan Rønbeck.jpg|Johan Rønbeck.|John Berthung}}<onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Johan Rønbeck.jpg|Johan Rønbeck.|John Berthung}}
{{thumb høyre|Dugnadsmarsj i Harstad.jpg|Dugnadsmarsj gjennom byens gater med Johan Rønbeck som anfører (i hvit anorakk bak mannen med stortrommen).}}
'''[[Johan Rønbeck|Johan Henry Rønbeck]]''' (født i [[Hammerfest]] [[17. mars]] [[1911]], død [[20. februar]] [[1977]]) var distriktssjef i forsikringsselskapet [[Glitne]], idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født [[6. juli]] [[1916]], i Harstad, død [[16. november]] [[1987]]. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Johan Rønbeck|Johan Henry Rønbeck]]''' (født i [[Hammerfest]] [[17. mars]] [[1911]], død [[20. februar]] [[1977]]) var distriktssjef i forsikringsselskapet [[Glitne]], idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født [[6. juli]] [[1916]], i Harstad, død [[16. november]] [[1987]]. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. </onlyinclude>


Rønbeck var eldst i en søskenflokk på 10 under oppveksten i Hammerfest. Da han var sju, ble han hardt skadet i en fot i en akeulykke og fikk et handikap han slet med hele livet.
Rønbeck var eldst i en søskenflokk på 10 under oppveksten i Hammerfest. Da han var sju, ble han hardt skadet i en fot i en akeulykke og fikk et handikap han slet med hele livet.
Linje 17: Linje 16:


== Folkeparken ==
== Folkeparken ==
{{thumb høyre|Dugnadsmarsj i Harstad.jpg|Dugnadsmarsj gjennom byens gater med Johan Rønbeck som anfører (i hvit anorakk bak mannen med stortrommen).}}
I [[Folkeparken i Harstad]] ble det våren [[1950]] satt opp en tyskerbrakke som hadde stått på [[Ringberg]] på [[Trondenes]]. Den var den først eid av [[Harstad Mandskor]]. Siden kom brakka på kommunens hender og ble nå brukt til festlokale. Folkeparkstyret gjorde avtale med [[Gudrun Leonhardsen]] som benyttet lokalene til ungdomsrestaurant med utendørs danseplatt.
I [[Folkeparken i Harstad]] ble det våren [[1950]] satt opp en tyskerbrakke som hadde stått på [[Ringberg]] på [[Trondenes]]. Den var den først eid av [[Harstad Mandskor]]. Siden kom brakka på kommunens hender og ble nå brukt til festlokale. Folkeparkstyret gjorde avtale med [[Gudrun Leonhardsen]] som benyttet lokalene til ungdomsrestaurant med utendørs danseplatt.
I [[1976]] tok Rønbeck, i egenskap av medlem av Folkeparkstyret, initiativ for å starte en forening han kalte [[Folkeparkens Venner]]. Bakgrunnnen var at han mente at Folkeparken måtte videreutvikles med nye fasiliteter. Idrettssekretær [[Reidar Jensen]] i kommunen sluttet seg til tanken, og både [[Harstad Arbeiderparti]] og [[Harstad Høyre]] hadde utbygging av Folkeparken på sine valgprogram. Planene dreide seg om bygging av garderober, badstu og smørebu. Disse tankene er senere tatt opp i en mer moderne form der mange frykter at selve ideen om nonprofitt kan bli borte, og er derved blitt et politisk stridsspørsmål.
I [[1976]] tok Rønbeck, i egenskap av medlem av Folkeparkstyret, initiativ for å starte en forening han kalte [[Folkeparkens Venner]]. Bakgrunnnen var at han mente at Folkeparken måtte videreutvikles med nye fasiliteter. Idrettssekretær [[Reidar Jensen]] i kommunen sluttet seg til tanken, og både [[Harstad Arbeiderparti]] og [[Harstad Høyre]] hadde utbygging av Folkeparken på sine valgprogram. Planene dreide seg om bygging av garderober, badstu og smørebu. Disse tankene er senere tatt opp i en mer moderne form der mange frykter at selve ideen om nonprofitt kan bli borte, og er derved blitt et politisk stridsspørsmål.
Veiledere, Administratorer
173 395

redigeringer