Johanne Hoff (1885–1967)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. aug. 2018 kl. 14:09 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (mellomlagring)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Johanne Hoff (født 19. mars 1885 i Orkanger, død samme sted 10. desember 1967) var bestyrer for Orkdal telefon AS og organist i Orkanger kirke. På fritiden var hun aktiv i blant annet menighets- og avholdsarbeid.

Telegrafbestyrer

Hoff begynte å arbeide ved Orkdal telefon året før hun i 1912 ble ansatt som bestyrerinne, en stilling hun hadde til 1953 og som hun i 1955 ble belønnet for med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Også søsteren Regine jobbet ved telefonsentralen fra 1917 til 1945.

I løpet av institusjonens første femti år (opprettet i 1897) ble den utvidet fra seks til tretten telefonsentraler og fra seks til tretti ansatte. Da abonnementsavgiften økte i 1940, protesterte lokalbefolkningen. I et innlegg i avisa Sør-Trøndelag, skrev bestyreren at når abonnementene hadde vært så lavt priset, skyldtes det først og fremst de ansattes lave lønninger. "(...) om det er den rette måten får enhver selv dømme om. Ta for eksempel en forretningsmann. Varene går opp. - Men for å spare kundene for forhøyelsen tar han istedenfor av lønningene til betjeningen. Ville noen synes det var riktig?"

I innlegget forsvarte hun også de ansattes faste arbeidstid, begrunnet i arbeidervernloven. "Vi har ikke lov til å arbeide mere enn andre mennesker (untatt bestyreren). (...) Så skal man etter en anstrengende dag ha nattevakt. Det kan ringe kl. 1/2 2, kl. 2 og så kl. 5 morgen, hvilken søvn tror dere det blir, og hele fortjenesten kr. 1.50." Hun skrev videre at om de fikk flere ansatte, ville de kunne opprette en vakttjeneste.

Organist

Det var flere musikere i familien til Johanne, og i 1913 overtok hun stillingen som organist i Orkanger kirke etter faren Ludvig, som hadde hatt den siden 1892. I Norges ... organister står det at hun var utdannet "ved noen timers undervisning hos Kr. Lindeman", og at hun i 1921 hadde 150 kroner i lønn for 30 gudstjenester. I tillegg arbeidet hun ulønnet med kirkekoret.