Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 640
redigeringer
Johanne Mathea Haslund (1810–1898) (vis kilde)
Sideversjonen fra 27. jun. 2020 kl. 13:25
, 27. jun. 2020→Eugenia Stiftelse: ref
(→Kilder) |
(→Eugenia Stiftelse: ref) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Mathea hadde trolig [[guvernanteeksamen]] fra Danmark. Hun var tilhenger av [[grundtvigianismen]] og sluttet seg til presten [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]]. Mannen fulgte i hennes religiøse fotspor, som han etter hvert også gjorde i valg av arbeidsplass. | Mathea hadde trolig [[guvernanteeksamen]] fra Danmark. Hun var tilhenger av [[grundtvigianismen]] og sluttet seg til presten [[Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866)|Wilhelm Andreas Wexels]]. Mannen fulgte i hennes religiøse fotspor, som han etter hvert også gjorde i valg av arbeidsplass. | ||
Fredrik Martin var som sin far blitt kjøpmann. Han tok handelsborgerbrev og kjøpte Østre Gade (nå Karl Johan) 13, der han drev kolonial og bakeri fram til kona i 1860 ble ansatt som bestyrerinne for Eugenia Stiftelse. Da ble han inspektør og regnskapsfører samme sted. Eugenia Stiftelse var barnehjem og skole for fattige og foreldreløse jenter, og til stillingen som bestyrerinne hadde det vært 30 søkere. Da valget falt på Mathea, mente Daniel Thrap, som skrev stiftelsens 75-årsberetning, at det hang sammen med presten Wexels tunge stemme i direksjonsstyret. | Fredrik Martin var som sin far blitt kjøpmann. Han tok handelsborgerbrev og kjøpte Østre Gade (nå Karl Johan) 13, der han drev kolonial og bakeri fram til kona i 1860 ble ansatt som bestyrerinne for Eugenia Stiftelse. Da ble han inspektør og regnskapsfører samme sted. Eugenia Stiftelse var barnehjem og skole for fattige og foreldreløse jenter, og til stillingen som bestyrerinne hadde det vært 30 søkere. Da valget falt på Mathea, mente Daniel Thrap, som skrev stiftelsens 75-årsberetning, at det hang sammen med presten Wexels tunge stemme i direksjonsstyret.<ref>Thrap, s. 26</ref> | ||
Mens stiftelsens første bestyreren, [[Maria Schandorff]], hadde vært tilhenger av opplæring til nøysomhet og spartansk livsførsel, innførte Haslund det Thrap kaller "finere Arbejder" i undervisningen, det vil antakelig si håndarbeid uten direkte nytteverdi. I Haslunds bestyrerperiode hadde stiftelsen 50-60 barn og 12-15 ansatte, i tillegg til pensjonerte ansatte. Stiftelsen flyttet i hennes periode også fra Akersveien til Bjergstien. | Mens stiftelsens første bestyreren, [[Maria Schandorff]], hadde vært tilhenger av opplæring til nøysomhet og spartansk livsførsel, innførte Haslund det Thrap kaller "finere Arbejder" i undervisningen, det vil antakelig si håndarbeid uten direkte nytteverdi. I Haslunds bestyrerperiode hadde stiftelsen 50-60 barn og 12-15 ansatte, i tillegg til pensjonerte ansatte. Stiftelsen flyttet i hennes periode også fra Akersveien til Bjergstien. | ||