Johannes Amundrustad (1841–1920): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(→‎Kilder og litteratur: retter lenke til 1875-tellinga)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Johannes Johanne Amundr.jpg|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}}
<onlyinclude>{{Thumb|Johannes Johanne Amundr.jpg|Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie).}}
'''[[Johannes Amundrustad (1841-1920)|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901.
'''[[Johannes Amundrustad (1841–1920)|Johannes Amundrustad]]''' (født 18. januar 1841 i [[Vardal]], død 29. januar 1920 i [[Østre Toten]]) var gardbruker i [[Nordlia]], [[Østre Toten kommune]]. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden [[Amundrustad]], som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], innvia i 1901. </onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==


Han vokste opp i nabobygda [[Vardal]], som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre [[Kolberg (Gjøvik)|Kolberg]], men seinere kjøpte de nedre [[Gryte (Vardal)|Gryte]] i [[Kirkebygda (Vardal)|Kirkebygda]]. I 1865 bodde Johannes fortsatt hjemme på Gryte.
<onlyinclude>Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre [[Kolberg (Gjøvik)|Kolberg]], men seinere kjøpte de nedre [[Gryte (Vardal)|Gryte]] i [[Kirkebygda (Vardal)|Kirkebygda]].</onlyinclude> I 1865 bodde Johannes fortsatt hjemme på Gryte.


== Gardbruker ==
== Gardbruker ==
Linje 14: Linje 14:
Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler|daler]] måneden.  
Da han bodde hjemme på Gryte, dreiv Johannes som snekker. Dette fortsatte han med etter at han kom til Nordlia, mest i vinterhalvåret, da det var mindre å gjøre ute. Fra 1872 og noen år framover var han lærer ved [[Østre Toten husflidsskole for smågutter]], som ble holdt i de fleste skolekretsene om vinteren, åtte uker på hvert sted. I Nordlia var disse kursene lagt til [[Breili]] ([[Nordli skole]]krets) og [[Haug (Nordlia)|Haug]] ([[Bjørnsgård skole]]krets). I 1876 noterte [[Ole Christian Haug]] i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|noteringsboka si]] at «12. Desember sluttede østre Toten husflidsskole for Smaagutter hær paa Haug for Bjørnsgaard Kreds for dette Aar, 8 Uger skole.» Lærerlønna på 1870-tallet var 12 [[Leksikon:Speciedaler|daler]] måneden.  


Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker.
Også som vilkårsmann, ifølge 1910-folketellinga, dreiv Johannes Amundrustad med «snekkerarbeide». I likhet med blant annet Hans Groset og [[Jens Bye]] på [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]] skal han dessuten ha vært en dyktig rivemaker. I ''Totens bygdebok'' skriver [[Ludvig Olsen Breilid]]: «De laget opp store mengder med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende.»


== Byggekomiteen ==
== Byggekomiteen ==
{{thumb høyre|Grav Johannes Johanne Amundrustad.jpg|Gravminnet på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]]. Johannes Amundrustad døde i 1920, ca. 20 år etter at han satt i byggekomiteen for kirka og kirkegarden.|Jorun Vang (2008)}}
{{Thumb|Grav Johannes Johanne Amundrustad.jpg|Gravminnet på [[Nordlia kirkegard|kirkegarden i Nordlia]]. Johannes Amundrustad døde i 1920, ca. 20 år etter at han satt i byggekomiteen for kirka og kirkegarden.|Jorun Vang (2008)}}
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Til medlemmer av byggekomiteen ble det valgt seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder Kristiansen Blikseth]], [[Nils Faukald]], [[Petter Annekstad]] og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Faukald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad.   
I 1897 ble det bestemt at det skulle bygges kirke i Nordlia. Til medlemmer av byggekomiteen ble det valgt seks solide gardbrukere, nemlig [[Ole Christian Haug]] (formann), [[Ludvig Olsen-Breilid]], [[Peder Kristiansen Blikseth]], [[Nils Faukald]], [[Petter Annekstad]] og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Faukald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad.   


Linje 27: Linje 27:
== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  


*{{folketelling person|pf01038067001428|Johannes Haraldsen|1865|Vardal prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01038067001428|Johannes Haraldsen|1865|Vardal prestegjeld}}
*{{folketelling person|pf01052098004659|Johannes Haraldsen|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052098004659|Johannes Haraldsen|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling person|pf01037091000045|Johannes H. Amundrustad|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01037091000045|Johannes H. Amundrustad|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling person|pf01036441009573|Johannes Haraldsen|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441009573|Johannes Haraldsen|1910|Østre Toten herred}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603700348.jpg Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603700348.jpg Klokkerbok for Vardal 1831-53: Fødte og døpte 1841.]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien'' (utdrag fra ''Totens bygdebok I'', 1952.)]]
*[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Olsen-Breilid, Ludvig: ''Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien'' (utdrag fra ''Totens bygdebok I'', 1952.)]]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037091000045|Johannes Amundrustad}}.


{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}}
{{DEFAULTSORT:AMUNDRUSTAD, JOHANNES}}
Linje 48: Linje 52:
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
[[Kategori:Dødsfall i 1920]]
{{F1}}
{{bm}}