Veiledere, Administratorer
2 308
redigeringer
Lenke
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenke) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Johannes Kraabøl''' (1770 – 1855) var en haugiansk forkynner og sangdikter fra [[Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldrene var Jon og Kjersti som eide og drev garden Kråbøl der Johannes vokste opp. Oppdragelsen var preget av [[Pietisme|pietistiske]] verdier med vekt på arbeidsomhet, fromhet og gudsfrykt, ifølge Tor Ile, som forteller at familien på en nærmest sømløs måte kombinerte et liv i bønn og arbeid: «Heilt naturleg gjekk dette i eitt for’om, – gudsord, bønn og sang var likeså sjølsagde ting i dagleglive som arbe, mat og kvile.»<ref>Ile 1968: s. 295.</ref> Dette var sikkert en av årsakene til at møtet med [[Hans Nielsen Hauge]] år 1800 ikke fikk karakter av en emosjonelt sterk omvendelsesopplevelse eller et kall om å bryte med tidligere levd liv. Møtet med Hauge ble snarere en bekreftelse på det livet Johannes allerede levde. Da Kraabøl mange år seinere ble spurt av predikanten Mads Wefring om når han var blitt vakt, svarte han at: | '''Johannes Kraabøl''' (1770 – 1855) var en [[Haugianisme|haugiansk]] forkynner og sangdikter fra [[Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldrene var Jon og Kjersti som eide og drev garden Kråbøl der Johannes vokste opp. Oppdragelsen var preget av [[Pietisme|pietistiske]] verdier med vekt på arbeidsomhet, fromhet og gudsfrykt, ifølge Tor Ile, som forteller at familien på en nærmest sømløs måte kombinerte et liv i bønn og arbeid: «Heilt naturleg gjekk dette i eitt for’om, – gudsord, bønn og sang var likeså sjølsagde ting i dagleglive som arbe, mat og kvile.»<ref>Ile 1968: s. 295.</ref> Dette var sikkert en av årsakene til at møtet med [[Hans Nielsen Hauge]] år 1800 ikke fikk karakter av en emosjonelt sterk omvendelsesopplevelse eller et kall om å bryte med tidligere levd liv. Møtet med Hauge ble snarere en bekreftelse på det livet Johannes allerede levde. Da Kraabøl mange år seinere ble spurt av predikanten Mads Wefring om når han var blitt vakt, svarte han at: | ||
{{Sitat|[…] han ikke kunde erindre, at der var skeet nogen egentlig Sindsforandring med ham; han havde, tilføiede han, fra Barndommen staaet i Bønnens og Troens Forhold til sin Frelser; men da han lærte Hauge og hans Virksomhed at kjende, sluttede han sig til ham med Liv og Sjæl.<ref>Sitert etter Molland 1979: s. 75.</ref>}} | {{Sitat|[…] han ikke kunde erindre, at der var skeet nogen egentlig Sindsforandring med ham; han havde, tilføiede han, fra Barndommen staaet i Bønnens og Troens Forhold til sin Frelser; men da han lærte Hauge og hans Virksomhed at kjende, sluttede han sig til ham med Liv og Sjæl.<ref>Sitert etter Molland 1979: s. 75.</ref>}} | ||