Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(sortkey) |
({{bm}}) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Johannes Kraabøl''' (1770 – 1855) var en haugiansk forkynner og sangdikter fra [[Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldrene var Jon og Kjersti som eide og drev garden Kråbøl der Johannes vokste opp. Oppdragelsen var preget av [[Pietisme|pietistiske]] verdier med vekt på arbeidsomhet, fromhet og gudsfrykt, ifølge Tor Ile, som forteller at familien på en nærmest sømløs måte kombinerte et liv i bønn og arbeid: «Heilt naturleg gjekk dette i eitt for’om, – gudsord, bønn og sang var likeså sjølsagde ting i dagleglive som arbe, mat og kvile.»<ref>Ile 1968: s. 295.</ref> Dette var sikkert en av årsakene til at møtet med [[Hans Nielsen Hauge]] år 1800 ikke fikk karakter av en emosjonelt sterk omvendelsesopplevelse eller et kall om å bryte med tidligere levd liv. Møtet med Hauge ble snarere en bekreftelse på det livet Johannes allerede levde. Da Kraabøl mange år seinere ble spurt av predikanten Mads Wefring om når han var blitt vakt, svarte han at: | '''Johannes Kraabøl''' (1770 – 1855) var en [[Haugianisme|haugiansk]] forkynner og sangdikter fra [[Øyer]] i [[Gudbrandsdalen]]. Foreldrene var Jon og Kjersti som eide og drev garden Kråbøl der Johannes vokste opp. Oppdragelsen var preget av [[Pietisme|pietistiske]] verdier med vekt på arbeidsomhet, fromhet og gudsfrykt, ifølge Tor Ile, som forteller at familien på en nærmest sømløs måte kombinerte et liv i bønn og arbeid: «Heilt naturleg gjekk dette i eitt for’om, – gudsord, bønn og sang var likeså sjølsagde ting i dagleglive som arbe, mat og kvile.»<ref>Ile 1968: s. 295.</ref> Dette var sikkert en av årsakene til at møtet med [[Hans Nielsen Hauge]] år 1800 ikke fikk karakter av en emosjonelt sterk omvendelsesopplevelse eller et kall om å bryte med tidligere levd liv. Møtet med Hauge ble snarere en bekreftelse på det livet Johannes allerede levde. Da Kraabøl mange år seinere ble spurt av predikanten Mads Wefring om når han var blitt vakt, svarte han at: | ||
{{Sitat|[…] han ikke kunde erindre, at der var skeet nogen egentlig Sindsforandring med ham; han havde, tilføiede han, fra Barndommen staaet i Bønnens og Troens Forhold til sin Frelser; men da han lærte Hauge og hans Virksomhed at kjende, sluttede han sig til ham med Liv og Sjæl.<ref>Sitert etter Molland 1979: s. 75.</ref>}} | {{Sitat|[…] han ikke kunde erindre, at der var skeet nogen egentlig Sindsforandring med ham; han havde, tilføiede han, fra Barndommen staaet i Bønnens og Troens Forhold til sin Frelser; men da han lærte Hauge og hans Virksomhed at kjende, sluttede han sig til ham med Liv og Sjæl.<ref>Sitert etter Molland 1979: s. 75.</ref>}} | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== … men åndelig utadvendt? == | == … men åndelig utadvendt? == | ||
Haugianeren Johannes Kraabøl hadde imidlertid også en annen side. Hvis folk kom til ham med åndelige eller sjelelige spørsmål, var han alltid åpen og nærmest spontan og klar til å avbryte andre arbeidsoppgaver for å gi trøst, veiledning og sjelsorg, ifølge muntlig tradisjon. Særlig kunne han framstå som nærmest meddelsom i forbindelse med andakter han tok ansvar for og regisserte etter møtet med Hauge i trettiårsalderen. Andaktene – som er interessante, ikke minst for de representerte klare og tydelige brudd på Konventikkelplakaten og derfor kunne bli gjenstand for rettsforfølgelse – fulgte et bestemt og ganske enkelt mønster: «Fyst vart det songje ei salme, anten utur salmboken ell frå ‘Troens rare Klenodie’ tå Brorson og ette ei kort bøn om Guds signing over stunda les han Jehans [Johannes] ei preke tå Luther, Arndt, Hauge ell andre, støtt med stor andakt og unde djup stillheit.» Siden fulgte en forbønn, og i denne var Kraabøl nøye med å inkludere den geistlige og verdslige øvrigheten, helt i tråd med Hans Nielsen Hauges forkynnelse. Forbønnen ble avsluttet med fadervår. Så var det mer salmesong, ett eller flere vers, før Johannes sjøl eller en annen av de som var til stede, avsluttet med enda en kort bønn eller en fri oppbyggelig tale, før andakten ble avsluttet med noen «hjertelege formaningsord» og en hilsen til alle på hjemvegen.<ref>Ile 1968: s. 296.</ref> | Haugianeren Johannes Kraabøl hadde imidlertid også en annen side. Hvis folk kom til ham med åndelige eller sjelelige spørsmål, var han alltid åpen og nærmest spontan og klar til å avbryte andre arbeidsoppgaver for å gi trøst, veiledning og sjelsorg, ifølge muntlig tradisjon. Særlig kunne han framstå som nærmest meddelsom i forbindelse med andakter han tok ansvar for og regisserte etter møtet med Hauge i trettiårsalderen. Andaktene – som er interessante, ikke minst for de representerte klare og tydelige brudd på [[Konventikkelplakaten]] og derfor kunne bli gjenstand for rettsforfølgelse – fulgte et bestemt og ganske enkelt mønster: «Fyst vart det songje ei salme, anten utur salmboken ell frå ‘Troens rare Klenodie’ tå Brorson og ette ei kort bøn om Guds signing over stunda les han Jehans [Johannes] ei preke tå Luther, Arndt, Hauge ell andre, støtt med stor andakt og unde djup stillheit.» Siden fulgte en forbønn, og i denne var Kraabøl nøye med å inkludere den geistlige og verdslige øvrigheten, helt i tråd med Hans Nielsen Hauges forkynnelse. Forbønnen ble avsluttet med fadervår. Så var det mer salmesong, ett eller flere vers, før Johannes sjøl eller en annen av de som var til stede, avsluttet med enda en kort bønn eller en fri oppbyggelig tale, før andakten ble avsluttet med noen «hjertelege formaningsord» og en hilsen til alle på hjemvegen.<ref>Ile 1968: s. 296.</ref> | ||
== Reisende forkynner og sangdikter == | == Reisende forkynner og sangdikter == | ||
| Linje 72: | Linje 72: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1770]] | [[Kategori:Fødsler i 1770]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1855]] | [[Kategori:Dødsfall i 1855]] | ||
{{bm}} | |||