276 671
redigeringer
(Botgenerert artikkel fra fotoregisteret) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(25 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''John Aage Gjestrum''' ( | '''[[John Aage Gjestrum]]''' (født 19. mars 1953, død 6. april 2001) var museumsmann. | ||
( | |||
== Liv og virke == | |||
Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal landsgymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge. | |||
I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie. | |||
John Aage Gjestrum gikk av som museumsbestyrer i 1991, og samme år fikk han [[Østre Toten kommunes kulturpris]]. Etterpå arbeidde han blant annet med internasjonalt museumsarbeid og en doktorgrad i museologi. Han rakk ikke å fullføre avhandlinga før han døde. Gjestrum var gift med [[Elisabeth Nordengen]] (1954–2021), og de fikk barna Lina og Karl Martin. Familien bodde på eiendommen [[Kytdalen (Vestre Toten gnr. 64/5)|Kytdalen]] på [[Bøverbru]]. | |||
== Bibliografi (utvalg) == | |||
*«"Ach, wie flüchtig, ach wie wichtig". Hofforgelet på Norsk Folkemuseum klinger igjen», i årboka ''[[Totn]]'' 1979, side 55-57.'' | |||
*«Einar Hermanrud (1893-1981) forteller historie», i årboka ''Totn'' 1990, s. 76-105. | |||
*«Kunstmaler Ingvar Heggsum: Et virkelig godt bilde skal tåle å henge opp-ned!», i årboka ''Totn'' 1979, s. 22-29. | |||
*''Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-81'', Bøverbru 1984. | |||
*''Landskapet på vestsida av Mjøsa'', 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014033148063}} | |||
*«Taarene rand ned efter kindene paa hannem». Om husmann og bonde på Toten i 1712, i årboka ''Totn'' 1986, s. 63-65. | |||
*''Visjon og virke - Johannes Sivesind 70 år'', spesialutgave av årboka ''Totn'' 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181289_001}}. | |||
*''Økomuseumsboka : identitet, økologi, deltakelse : ei arbeidsbok om ny museologi'', Tromsø 1988. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/15/pa00000000493628 Dødsfall i Norge 1995-2001] | |||
*{{Preusfotograf|3186|John Aage Gjestrum}} | *{{Preusfotograf|3186|John Aage Gjestrum}} | ||
* | *[http://www.nordiskmuseologi.org/Gamle%20numre/NM_mat%201-2-2001.pdf «John Aage Gjestrum till minne», minneord i ''Nordisk Museologi'' 2001.] | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1167. | |||
*''Totens Blad'', 15. mars 1991: «En kulturell røyskatt». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_19910315_64_21_1}}. | |||
*«Toten økomuseum og historielag - Årsberetning 2001», i årboka ''Totn'' 1992, s. 147. | |||
== Eksterne lenker == | |||
{{ | *{{hbr1-1|pa00000000493628|John Aage Gjestrum}} | ||
{{DEFAULTSORT:Gjestrum, John Aage}} | {{DEFAULTSORT:Gjestrum, John Aage}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Museumsledere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i | [[Kategori:Fødsler i 1953]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2001]] | |||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | |||
{{bm}} |