Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal | Han vokste opp på bruket [[Østrum (Vestre Toten gnr. 64/17)|Østrum]] på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten]], som sønn av Karl Gjestrum og Olaug Ågot f. Haave. Gjestrum var alt i tenåra assistent for museumsbestyrer [[Johannes Sivesind]] på [[Toten Museum]]. Etter examen artium på norrønlinja ved [[Gudbrandsdal landsgymnas]] 1972 studerte han ved [[Telemark distriktshøgskole]]. I 1977 ble han bestyrer ved museet på Toten, da Sivesinds etterfølger, [[Pål Gihle]], gikk av med pensjon. Gjestrum var da bare 24 år, og ble regna som den yngste museumssjefen i Norge. | ||
I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie. | I hans tid på Toten ble museet omdøpt til ''Toten økomuseum'', noe som blant annet reflekterte at hele bygda, og ikke bare museumsanlegget, skulle få oppmerksomhet i det lokalhistoriske arbeidet. Gjestrum fornya også den lokalhistoriske sjangeren, som han mente hadde stivna. I ''[[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend|Totens bygdebok IV]]'' (1984) fulgte forfatteren [[Svein-Erik Ødegaard]] opp Gjestrums tanker om at den moderne bygdeboka ikke bare skulle handle om garden og bondebefolkningen, men være en nærmiljøstudie, der alle sosiale grupper skulle få belyst sin historie. | ||