John Charles Davidsen (1935–1942): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
John døde i gasskammer sammen med sin mor og søster 01.12.[[1942]]. Faren døde samme dato, men siden han har fått fangenummer (79100) vet en ikke om han døde i gasskammer. De som ble ført direkte fra godsvogner til gasskammer fikk ikke nummer. Broren David fikk fangenummer 79093, han døde 17.02.1943. | John døde i gasskammer sammen med sin mor og søster 01.12.[[1942]]. Faren døde samme dato, men siden han har fått fangenummer (79100) vet en ikke om han døde i gasskammer. De som ble ført direkte fra godsvogner til gasskammer fikk ikke nummer. Broren David fikk fangenummer 79093, han døde 17.02.1943. | ||
Den eldste broren, Hermann, var adoptert av sin tante Rakel og onkel Jacob Feldmann og bodde i [[Oslo]]. Hermann ble arrestert 26.10.1942, deportert 24.02.1943 med skipet Gotenland. Han døde i Auschwitz 20.08.1943, fangenummer 105273. | Den eldste broren, Hermann, var adoptert av sin tante Rakel og onkel Jacob Feldmann og bodde i [[Oslo]]. Hermann ble arrestert 26.10.1942, og deportert 24.02.1943 med skipet Gotenland. Han døde i Auschwitz 20.08.1943, fangenummer 105273. | ||
== Minner etter John == | == Minner etter John == | ||
Sideversjonen fra 10. jul. 2018 kl. 18:51
John Davidsen var en sju år gammel jødisk gutt som under krigen bodde sammen med sin familie på Strømmen. Han var født 10. oktober 1935 og vokste opp i Guldalsgaten 8, senere kjent som Aunåshuset. Han begynte i august 1942 på Sagdalen skole, klasse 1 A. Lærerinne og klasseforstander var frøken Joveig Fjeld, senere gift Opseth.
Johns foreldre var Nina og Bernhard Davidsen. Bernhard Davidsen var født i Trondheim – hans familie hadde bodd i Norge gjennom flere generasjoner. Nina Davidsen var ukrainsk jøde, hun kom sammen med sin søster og svoger Feldmann til Norge rundt 1935. Ekteparet Feldmann var barnløse, mens Davidsens hadde seks barn. En av Davidsensønnene, Hermann, ble adoptert av Feldmann. Under et rømningsforsøk ble en NS-politimann skutt, og Hermann ble tatt.
Ekteparet Feldmann søkte da tilflukt hos familien Davidsen noen dager før de tok bussen til Trøgstad der de hadde bekjente. Da de skulle føres over grensen til Sverige ble de tatt av dage av norske grenseloser og dumpet i et lite vann som het Skriktjern. Disse hendelsene utløste aksjonene mot de norske jødene. Saken ble først oppklart etter krigens slutt, grenselosene ble da frikjent av retten. Saken er nærmere omtalt i Sigurd Senjes bok «Ekko fra Skriktjern».
Arrestasjon
Under den store arrestasjonsbølgen 26. november 1942 ble John hentet av tyskerne sammen med sin mor og søster. De ble deportert med «slaveskipet» Donau sammen med faren og to av Johns brødre som var blitt arrestert en måned tidligere.
Transport med skip og tog til Auschwitz
De ankom Stettin i Polen etter fire døgn i lasterommet på Donau. Underveis fikk de minimalt med mat, og i lasterommet hvor kvinner og barn var stuet sammen var det i tillegg en forferdelig stank av oppkast og avføring. Ved ankomst Stettin 30.11.1942 kl. 13.00 måtte alle komme seg raskt i land, for deretter å vente i snøvær fram til kl. 23.00. Da ble de ført om bord i godsvogner for så å bli fraktet til Auschwitz hvor de ankom 01.12.1942.
John døde i gasskammer sammen med sin mor og søster 01.12.1942. Faren døde samme dato, men siden han har fått fangenummer (79100) vet en ikke om han døde i gasskammer. De som ble ført direkte fra godsvogner til gasskammer fikk ikke nummer. Broren David fikk fangenummer 79093, han døde 17.02.1943.
Den eldste broren, Hermann, var adoptert av sin tante Rakel og onkel Jacob Feldmann og bodde i Oslo. Hermann ble arrestert 26.10.1942, og deportert 24.02.1943 med skipet Gotenland. Han døde i Auschwitz 20.08.1943, fangenummer 105273.
Minner etter John
John kom aldri mer tilbake til skolen, men han ble ikke glemt. Allerede i februar 1946 brakte Akershus Arbeiderblad denne meldingen:
Savnet elev: «Skolens dag» ble avholdt ved Sagdalen skole onsdag. Skolebestyrer Sverre Rotnes ønsket velkommen, før man sang «Ja, vi elsker». Så fulgte underholdning med sang, musikk og opplesning av barna med assistanse fra lærerpersonalet. Fru Holmsen holdt et kåseri om lærerfronten og barnas front under krigen. Krigen har krevd sitt offer blant barna, John Davidsen, for det må anses som sikkert at han og hele hans familie er kommet av dage i en nazistisk redselsleir.
I 1955, ti år etter at krigen var slutt, ble alle elevene på Sagdalen skole samlet på IOGT-losjen til en minnestund om John. Hver elev hadde med ti øre hjemmefra. Beløpet fra denne innsamlingen ble brukt til å lage en minneplakett om John. Plaketten henger fremdeles i inngangspartiet på Sagdalen skole.
Klassekameraters erindringer
John fikk bare oppleve tre måneder som elev ved Sagdalen skole. To av hans klassekamerater har likevel hyggelige minner å se tilbake til.
Odd Ruud er født i Strømmen 1935 og bor her fortsatt (2018). Han fortalte følgende i 2017:
Jeg begynte i samme klasse som John på Sagdalen skole i august 1942. Jeg bodde øverst i Guldalsgaten – John bodde nesten nederst, så det var naturlig at vi slo følge til og fra skolen. Jeg husker John som en artig type. Han var liten og tett, kanskje vi kan bruke ordet “knubben”. Han var ganske mørk, og jeg husker spesielt at han hadde mørke fregner rundt nesen. Vi hadde følge til og fra skolen nesten hver dag, og det skjedde stadig ett og annet på veien gjennom Strømmen sentrum. Én hendelse husker jeg spesielt godt: Bak huset til Sverre Damhaugs elektriske forretning i Strømsveien 69 sto det en dag en stor kabeltrommel laget av treverk. Vi tok da en stokk og lagde en skikkelig trommekonsert. John så ut til å like dette spesielt godt!
Bård Bunæs, født i Lillestrøm 23.04.1935, flyttet til Strømmen i 1937. Han har bodd i Irvington, New York siden 1964. Når han ble spurt om det han opplevde i 1942 har han i en e-post svart slik:
Jeg begynte i første klasse på Sagdalen skole sammen med John Davidsen i august 1942. Selv fikk jeg plass på pult nummer to, og John satt på første pult på rekken ved siden av. Så vidt jeg husker det i dag, lagde vi alle tegninger som vi byttet med hverandre. John fikk mine, og jeg fikk hans. Jeg tok med Johns tegninger hjem, og tok vare på dem. Ikke lenge etter fikk vi vite at John ikke ville komme på skolen på noen dager. Etter hvert kom julen, og vi fikk mye annet å tenke på. Men julen gikk, og på nyåret var det skole igjen. Fortsatt var ikke John der. De voksne ante nok uråd, i hvert fall ble det til at mor la Johns tegninger pent på plass i julepynteskene. På den måten oppsto tradisjonen hjemme hos oss med at vi hver gang julepynten ble pakket opp mintes John og familien Davidsens skjebne.
Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole (i bakgrunnen) på Strømmen 02.06.2015.
Snublesteiner nedlagt ved inngangen fra Skolegata 7 til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015.
Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.
Om John_Davidsen og snublesteinsnedleggelsen 02.06.2015 i VelNytt nr 3-2015.
Etterskrift
Johan Alfred Andersen, som døde i 1948, ble i 1945 oppnevnt som formynder for Bernhard og Nina Davidsens eventuelle formue og eiendeler. Overformynderiet tok aldri kontakt med Andersen eller hans etterlatte rundt dette. Formynderskapet kom derfor aldri til anvendelse. Bemyndigelsesdokumentet eksisterer fremdeles.
Det finnes ingen foto eller gjenstander etter John. Det eneste som finnes er tegninger som John utvekslet med sin klassekamerat Bård Bunæs bare noen dager før han ble sendt til Auschwitz.
Kilder
- Sigurd Senjes: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.
- Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.
- Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.
- Erindring 1: Odd Ruud
- Erindring 2: Bård Bunæs
- Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0