Administratorer, Skribenter
12 213
redigeringer
(setter inn referanser) |
m (Typografiske tegn: «») |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik | Myhren meldte seg inn i NS høsten 1940. Han arbeidde med gjennomføringa av ungdomstjenesten på Gjøvik | ||
1942-43 og var kretsfører for NS i [[Vestoppland]] 1943-44. Fra 1. januar 1945 til kapitulasjonen var Myhren stabsleder i ungdomsførerens stab. | |||
NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor på Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for "Statsgymnaset for særlig begavet ungdom". Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. | NS-aktivisten Johs. Myhren var samtidig lektor på Nasjonal Samlings statsgymnas på Gjøvik (1942-45). [[Viken folkehøgskole|Viken kristelige ungdomsskole]] ble overtatt av de nye myndighetene, som lokaler for "Statsgymnaset for særlig begavet ungdom". Myhren og alle fast ansatte lærere ved skolen var medlemmer i Nasjonal Samling. De fleste elevene, som kom fra hele landet, var også fra NS-miljø. | ||
Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at | Myhren ble i 1946 dømt til 15 års tvangsarbeid. Han uttalte sjøl i ettertid at «i fangenskapet arbeidde jeg stort sett som tømmerhogger.» I likhet med de fleste andre landssvikdømte ble han løslatt relativt fort, nemlig 15. desember 1950, altså etter drøye fire år.<ref>Myhren, s. 1.</ref> | ||
== Lektor, rektor og fotballadministrator == | == Lektor, rektor og fotballadministrator == | ||
1. januar 1951 begynte han igjen i skolen. Myhren fikk arbeid, sjøl om han etter eget utsagn hadde | 1. januar 1951 begynte han igjen i skolen. Myhren fikk arbeid, sjøl om han etter eget utsagn hadde «opplyst om mitt politiske forhold under krigen i alle stillingssøknader.»<ref>Myhren, s. 1.</ref> Han var først midlertidig lektor ved Våler realskole (1951-52) og ble deretter tilsatt ved Målselv | ||
statsrealskole (1952-59). | statsrealskole (1952-59). | ||
I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: | I 1959 kom han til landsgymnaset på Vinstra, der han i 23 år skulle sette preg på gudbrandsdalsungdom. [[Kristian Hosar]], en tidligere elev, skriver: «Elevar frå Vinstra vil minnast Johs. Myhren som ein framifrå pedagog, kunnskapsrik, morosam og målretta.» På grunn av Myhrens lidenskap for gudbrandsdalsdikterne ble særlig «timane hans i litteratursoge (....) minneverdige.»<ref>Aftenposten, 7. mai 2011.</ref> | ||
Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Seinere ble han leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets og Lillehammer fotballklubb. | Myhren var i tida på Vinstra også formann for idrettslaget. Seinere ble han leder for blant annet Sør-Gudbrandsdal fotballkrets og Lillehammer fotballklubb. | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
Myhren ble som pensjonist redaktør for Årboka for Gudbrandsdalen, med den tidligere eleven Hosar som bilderedaktør. Interessa for fortida inkluderte også vilje til å kaste lys over Nasjonal Samlings under krigen. Myhren ble en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om "Norge under okkupasjonen". Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene. | Myhren ble som pensjonist redaktør for Årboka for Gudbrandsdalen, med den tidligere eleven Hosar som bilderedaktør. Interessa for fortida inkluderte også vilje til å kaste lys over Nasjonal Samlings under krigen. Myhren ble en av de viktigste informantene i [[Jan Eidi]]s prosjekt om "Norge under okkupasjonen". Her opplyste Myhren blant annet om statsgymnaset på Gjøvik og behandlinga av landssvikfangene. | ||
Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et | Eidis rapport om statsgymnaset skapte store overskrifter i flere aviser, og Myhren ble intervjua av Verdens Gang.<ref>Se udatert faksimile i Ove Johnsens rapport.</ref> I historikermiljøet har imidlertid flere av Jan Eidis prosjekter vært omdiskuterte, og [[Arnfinn Moland]] har karakterisert rapporten om landssvikoppgjørets fengsler og fangeleirer som et «partsinnlegg» fra Myhren.<ref>Aftenposten, 18/2 1999.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == |