29 014
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Før grunnleggelsen == | == Før grunnleggelsen == | ||
Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 | Joinville-regionen har vært bebodd siden 4800 fvt., og det er funnet over førti skjellhauger (kjøkkenmøddinger), samt andre arkeologiske funn. Senere bodde tupi-guaranífolket her, og fra 1700-tallet bosatte det seg familier av portugisisk herkomst her med sine [[slavehandel|afrikanske slaver]]. De dyrket blant annet kassava, sukkerrør, ris og mais i området. | ||
I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] av Frankrike. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til [[Storbritannia]], der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av ''Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg''. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet. | I 1822 var Brasil blitt et sjølstendig keiserrike under keiser Dom Pedro I. Dattera hans Dona Francisca Carolina giftet seg 1. mai 1843 med den franske prinsen François Ferdinand av Joinville, som var sønn av kong [[Ludvig Filip av Frankrike|Ludvig Filip]] av Frankrike. I bryllupsgave fikk prinsen et stykke land i Santa Catarina, og i 1846 reiste ingeniøren Jerônimo Coelho til området for å måle opp landet. Etter at faren ble avsatt i 1848, flyktet prinsen av Joinville til [[Storbritannia]], der han etterhvert kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte derfor en del av territoriet til den tyske senatoren Christian Matthias Schröder (1778–1860), leder av ''Colonisations-Verein von 1849 in Hamburg''. Schröder lanserte straks et prosjekt for å befolke territoriet. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Gullgravere fra Trøndelag == | == Gullgravere fra Trøndelag == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>Koloniseringa i Joinville var i hovedsak et tysk og sveitsisk prosjekt, med ett unntak. 26. oktober 1850 seilte skuta «Sophie» ut fra [[Trondhjem]] med [[California]] som mål, og ombord var 106 nordmenn, for det meste trøndere, som ønsket å bli gullgravere. Siden dette var før Panamakanalen ble anlagt, måtte man seile rundt Kapp Horn og opp langs Stillehavskysten, og de anløp derfor Rio de Janeiro 20. januar 1851. Overfarta til Sør-Amerika hadde vært hard, og «Sophie» var ikke sjødyktig.</onlyinclude> | ||
Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen. | Trønderne var derfor strandet, og forble det helt til ''Colonisations-Verein'' inviterte dem til å delta i sitt koloniseringsprosjekt i Joinville. 74 av de 106 takket ja, og reiste sørover med de innleide båtene «Gloria dos Anjos» og «Penha». Ferden gikk til São Francisco do sul, og derfra ble de fraktet med kano innover i landet til den nye kolonien.<ref>Havik 1985, side 31.</ref> Da de ankom, valgte tretten av dem å reise hjem 28. mars med det norske skipet «Colon», som hadde brakt 118 tyskere og sveitsere dit fra Hamburg, mens de resterende 61 ble med på å grunnlegge byen. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Nyere tid == | == Nyere tid == | ||
I etterkrigstida ble byen industrialisert, og ble kjent som «Manchester Catarinense» (Manchester i Santa Catarina). | Fram til mellomkrigstida var Joinville i hovedsak et tysktalende samfunn, med blant annet tyskspråklig presse og skolevesen, og også de gjenværende norske kolonistene ble sannsynligvis integrert inn i det tysk-brasilianske samfunnet. I 1930-åra ble imidlertid Brasil styrt av diktatorien Getúlio Vargas, som var nasjonalist og populist, og som hadde nasjonal integrering som mål. Sjøl om Vargas i begynnelsen hadde ei god tone overfor det nazistiske Tyskland, ble tysk-brasilianerne tvangsassimilert, for eksempel ved at skoler ble pålagt å undervise på portugisisk. Denne politikken var på sitt mest intensive fra og med august 1942, da Brasil gikk inn i [[andre verdenskrig]] på alliert side. | ||
I etterkrigstida ble byen industrialisert, og ble kjent som «Manchester Catarinense» (Manchester i Santa Catarina). Dette medførte innvandring fra andre deler av Brasil, som igjen forsterket språkskiftet fra tysk til portugisisk i byen. | |||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||