Jon Laurits Qvisling: Forskjell mellom sideversjoner

m
Trykkfeil
m (→‎Kjelder og litteratur: tar ut en kategori)
m (Trykkfeil)
Linje 5: Linje 5:
Under opphaldet i Fyresdal gifta han seg med den omtrent seksten år yngre Anna Karoline Bang (1860-1941) i Grimstad i 1886. Ho var dotter av skipsreiar Jørgen Bang og Antonette Dorothea Huseland. Dei hadde fire born saman: [[Vidkun Quisling|Vidkun]], Jørgen, Esther og Arne. På Digitalt museum, Norsk folkemuseum, Fyresdal, er der ein album med ei lang rekke bilete frå livet i prestegarden og frå Lunden teke av Jon Laurits Q. sjølv meiner ein.</onlyinclude>
Under opphaldet i Fyresdal gifta han seg med den omtrent seksten år yngre Anna Karoline Bang (1860-1941) i Grimstad i 1886. Ho var dotter av skipsreiar Jørgen Bang og Antonette Dorothea Huseland. Dei hadde fire born saman: [[Vidkun Quisling|Vidkun]], Jørgen, Esther og Arne. På Digitalt museum, Norsk folkemuseum, Fyresdal, er der ein album med ei lang rekke bilete frå livet i prestegarden og frå Lunden teke av Jon Laurits Q. sjølv meiner ein.</onlyinclude>


I perioden 1893-1900 var J. L. Qvisling residerande kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] til han blei soknepest i [[Gjerpen]] og prost i Skien. Han tok avskil i 1917 og døydde i 1930.
I perioden 1893-1900 var J. L. Qvisling residerande kapellan i [[Strømsø]] i [[Drammen]] til han blei sokneprest i [[Gjerpen]] og prost i Skien. Han tok avskil i 1917 og døydde i 1930.


Om J. L. Qvisling var liten av vokster, tok han det att i bokleg kunnskap. Han hadde store faktiske kunnskapar, men òg interesse for gammal overtru. Han var humanist, historikar og skreiv mellom anna fleire historiske bøker frå Telemark. Frå Fyresdal henta han stoff til ''Fyresdals presters og prestegjelds historie'', som kom ut i 1888. Seinare blei boka omarbeidd og kom ut i 1912 med tittelen Fyresdals historie. Same året kom ''Fra mine unge aar''. Desse to bøkene har verdfulle opplysningar om Fyresdal i eldre tid. Båe er kome i nytt opplag. Tilsvarande som for Fyresdal skreiv han om Gjerpen: ''Gjerpen Prestegjelds og Presters Historie'' (1904-1905) og ''Gjerpen. En bygdebok''. Bygdeboka var i tre band (1917-1919 og 1921), av dette to band bygdehistorie og eitt band gardshistorie. Qvisling gav dessutan ut eit regionshistorisk arbeid, ''Øvre Telemarkens Historie i det 17. Aarhundrede'' (1906).
Om J. L. Qvisling var liten av vokster, tok han det att i bokleg kunnskap. Han hadde store faktiske kunnskapar, men òg interesse for gammal overtru. Han var humanist, historikar og skreiv mellom anna fleire historiske bøker frå Telemark. Frå Fyresdal henta han stoff til ''Fyresdals presters og prestegjelds historie'', som kom ut i 1888. Seinare blei boka omarbeidd og kom ut i 1912 med tittelen Fyresdals historie. Same året kom ''Fra mine unge aar''. Desse to bøkene har verdfulle opplysningar om Fyresdal i eldre tid. Båe er kome i nytt opplag. Tilsvarande som for Fyresdal skreiv han om Gjerpen: ''Gjerpen Prestegjelds og Presters Historie'' (1904-1905) og ''Gjerpen. En bygdebok''. Bygdeboka var i tre band (1917-1919 og 1921), av dette to band bygdehistorie og eitt band gardshistorie. Qvisling gav dessutan ut eit regionshistorisk arbeid, ''Øvre Telemarkens Historie i det 17. Aarhundrede'' (1906).
checkuser, Administratorer, Skribenter
74

redigeringer