Jonas Lie (1833–1908): Forskjell mellom sideversjoner

Paret Lies hjem i Paris var et viktig samlingssted for nordiske kunstnere. Det har vært diskusjoner rundt Thomasines rolle i Jonas Lies forfatterskap. Bjørnson var som nevnt negativ til henne, og han mente at hun hadde ødelagt for ham som forfatter. Det vi vet er at hun hver dag diskuterte tekster og utkast med sin mann, og at det var hun som renskrev alle manuskripter. Thomasine og Jonas Lie var i 1889 vitner da [[Anna Bugge Wicksell]] inngikk samboerkontrakt med Johan Gustaf Knut Wicksell.

I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.