Jonathan Aars: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(→‎Kilder og referanser: defaultsort, Aa sorteres som Å)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Jonathan Aars foto.jpg |Foto av Jonathan Aars ca. 1880.|Ukjent/Oslo Museum. }}
{{Thumb| Jonathan Aars foto.jpg |Foto av Jonathan Aars ca. 1880.|Ukjent/Oslo Museum.}}


'''[[Jonathan Aars|Jacob Jonathan Aars]]''' (født 12. juli 1837  i [[Christiania]], død 22. september 1908) var filolog og skolemann. Sammen med [[Peter Voss]] etablerte han [[Aars og Voss skole]] i Christiania i 1863, blant landets mest kjente privatskoler.
'''[[Jonathan Aars|Jacob Jonathan Aars]]''' (født 12. juli 1837  i [[Christiania]], død 22. september 1908) var filolog og skolemann. Sammen med [[Peter Voss]] etablerte han [[Aars og Voss skole]] i Christiania i 1863, blant landets mest kjente privatskoler.
Linje 6: Linje 6:
Jacob Jonathan Aars (fornavnene også skrevet ''Jakob'' og ''Jonatan'') var sønn av kvestor ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] [[Harald Aars (1812–1901)|Harald Aars]] (1812–1901) og Anna Cathrine Pauline Hofgaard (1807–88). Han ble gift i 1866 med Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919), datter av statsråd [[Christian Birch-Reichenwald]] (1814–91).  
Jacob Jonathan Aars (fornavnene også skrevet ''Jakob'' og ''Jonatan'') var sønn av kvestor ved [[Universitetet i Oslo|universitetet]] [[Harald Aars (1812–1901)|Harald Aars]] (1812–1901) og Anna Cathrine Pauline Hofgaard (1807–88). Han ble gift i 1866 med Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919), datter av statsråd [[Christian Birch-Reichenwald]] (1814–91).  


Aars var fetter av forfatteren [[Andreas Munch]] (1811-1884), tremenning av [[Sophus Aars]] (1841-1931), svoger til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843–1898), far til filosof og psykolog [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868–1917) og arkitekt [[Harald Aars (1875–1945) |Harald Aars]] (1875-1945), samt morfar til teologen [[Nils Alstrup Dahl]] (1911–2001).
Aars var far til blant andre filosof og psykolog [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868–1917), arkitekt [[Harald Aars (1875–1945) |Harald Aars]] (1875-1945) og høyesterettsdommer [[Jakob Aars (1877–1944)|Jakob Aars]] (1877–1944), og  morfar til teologen [[Nils Alstrup Dahl]] (1911-2011). Han var fetter av forfatteren [[Andreas Munch]] (1811-1884), tremenning av [[Sophus Aars]] (1841-1931) og svoger til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843–1898).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Linje 14: Linje 14:
I studietiden vikarierte han som lærer, og mellom 1850 og 1864 var han fast ansatt ved [[Hartvig Nissens latin- og realskole]] i Christiania.
I studietiden vikarierte han som lærer, og mellom 1850 og 1864 var han fast ansatt ved [[Hartvig Nissens latin- og realskole]] i Christiania.


I 1863 startet Aars, sammen med læreren og filologen Peter Voss (1837-1909) ''Aars's og Voss's Latin- og Realskole'' (senere kjent som bare [[Aars og Voss skole]]. Skolen fikk etter hvert fullt utbygd latin- og realgymnas, og fikk rett til å avholde middelskoleeksamen og examen artium i henholdsvis 1874 og 1884.  
I 1863 startet Aars, sammen med læreren og filologen Peter Voss (1837-1909) ''Aars's og Voss's Latin- og Realskole'' (senere kjent som bare [[Aars og Voss skole]]). Skolen fikk etter hvert fullt utbygd latin- og realgymnas, og fikk rett til å avholde middelskoleeksamen og examen artium i henholdsvis 1874 og 1884.  


Skolen holdt først til i daværende overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, men flyttet i 1865 inn i en nyoppført skolebygning i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 33.  
Skolen holdt først til i daværende overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, men flyttet i 1865 inn i en nyoppført skolebygning i [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] 33.  
Linje 20: Linje 20:
Aars og Voss var tidlig ute med fellesskole for gutter og jenter, undervisning i praktiske fag som gymnastikk og sløyd, og de reformerte undervisningen i fremmedspråk. Skolen ble kommunal i 1919 og ble nedlagt i 1969.  Selve skolebygningen ble revet i 1972 for å gi plass for Hotel Scandinavia.
Aars og Voss var tidlig ute med fellesskole for gutter og jenter, undervisning i praktiske fag som gymnastikk og sløyd, og de reformerte undervisningen i fremmedspråk. Skolen ble kommunal i 1919 og ble nedlagt i 1969.  Selve skolebygningen ble revet i 1972 for å gi plass for Hotel Scandinavia.


Jonathan Aars var også engasjert i arbeidet for en mer tidsmessig rettskriving. Allerede i 1866 utga han Retskrivningsregler til Skolebrug, og sammen med S. W. Hofgaard og [[Moltke Moe]] la Aars i 1897/98 frem flere reformforslag for Kirkedepartementet. På oppdrag fra departementet ble utkastet til den kongelige resolusjonen om reformen i 1907 utarbeidet av Aars og rektor [[Marius Nygaard]].  
Jonathan Aars var også engasjert i arbeidet for en mer tidsmessig rettskriving. Allerede i 1866 utga han ''Retskrivningsregler til Skolebrug'', og sammen med S. W. Hofgaard og [[Moltke Moe]] la Aars i 1897/98 frem flere reformforslag for Kirkedepartementet. På oppdrag fra departementet ble utkastet til den kongelige resolusjonen om reformen i 1907 utarbeidet av Aars og rektor [[Marius Nygaard (1838–1912)|Marius Nygaard]].  


Aars hadde en rekke verv. Han satt i flere kommisjoner som behandlet undervisningsspørsmål, han var styremedlem i Det norske Oldskriftsselskab fra 1864, og medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1886.
Aars hadde en rekke verv. Han satt i flere kommisjoner som behandlet undervisningsspørsmål, han var styremedlem i Det norske Oldskriftsselskab fra 1864, og medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1886.
== Bosteder ==


I folketellingen for Christiania for 1865 er Aas oppført som ''skolebestyrer'', på adressen ''Carl Johans Gade Universitetsbygningerne'', sammen med foreldrene og to søsken. Etter at Aars og Voss' skolebygning i St. Olavs gate 33 ble oppført bodde han der, inntil han i 1879 fikk han oppført en villa i [[Uranienborg terrasse]] 13 i [[Homansbyen]] i Kristiania. Her bodde han livet ut.
I folketellingen for Christiania for 1865 er Aas oppført som ''skolebestyrer'', på adressen ''Carl Johans Gade Universitetsbygningerne'', sammen med foreldrene og to søsken. Etter at Aars og Voss' skolebygning i St. Olavs gate 33 ble oppført bodde han der, inntil han i 1879 fikk han oppført en villa i [[Uranienborg terrasse]] 13 i [[Homansbyen]] i Kristiania. Her bodde han livet ut.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| Jonathan Aars er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Bildet viser kun den nederste delen av gravminnet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{Thumb| Jacob Jonathan Aars gravminne.jpg| Jonathan Aars er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Bildet viser kun den nederste delen av gravminnet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
I en nekrolog på forsiden av Aftenpostens aftennummer 22. september 1908, ble Aars beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog på forsiden av Aftenpostens aftennummer 22. september 1908, ble Aars beskrevet slik (utdrag):


Linje 37: Linje 39:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre| Jonathan Aars dødsannonse 1908 Aftenposten.JPG |Faksimile fra Aftenposten 27. seotember 1908: Dødsannonse for Jonathan Aars. }}
{{Thumb| Jonathan Aars dødsannonse 1908 Aftenposten.JPG |Faksimile fra Aftenposten 27. seotember 1908: Dødsannonse for Jonathan Aars.}}
* Aftenpostens aftennummer 22. september 1908, nekrolog på forsiden, med portrett.
* Aftenpostens aftennummer 22. september 1908, nekrolog på forsiden, med portrett.
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49240/171/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1906]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49240/171/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Kristiania 1906]
*{{folketelling person|pf01038027025266|Jonathan Aars|1865|Christiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01038027025266|Jonathan Aars|1865|Christiania kjøpstad}}
*{{folketelling person|pf01037045148944|Jakob Jonatan Aars|1900|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037045148944|Jakob Jonatan Aars|1900|Kristiania kjøpstad}}
*[http://nbl.snl.no/Jonathan_Aars Randi Bård Størmer om Aars i Norsk biografisk leksikon]
*[http://nbl.snl.no/Jonathan_Aars Randi Bård Størmer om Aars i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/ee10f47f0480c6ef30d760d94ed7008f;jsessionid=B0015EB01314EF110E39FE77639BA269.nbdigital2?index=0#0  Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum (Aschehoug 1913).]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/ee10f47f0480c6ef30d760d94ed7008f;jsessionid=B0015EB01314EF110E39FE77639BA269.nbdigital2?index=0#0  ''Festskrift utgit i anledning av Aars og Voss' skoles femtiaars jubilæum'' (Aschehoug 1913).]
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01037045148944|Jonathan Aars}}.


{{DEFAULTSORT:Års, Jacob  Jonathan }}
{{DEFAULTSORT:Års, Jacob  Jonathan }}
[[kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 52: Linje 58:
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Fødsler i 1837]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{bm}}

Navigasjonsmeny