Veiledere, Administratorer
173 171
redigeringer
Jordbruksvatninga på Østre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. sep. 2019 kl. 12:24
, 18. sep. 2019→Balke-Hveem jordvatning: lenkjer
Ingen redigeringsforklaring |
(→Balke-Hveem jordvatning: lenkjer) |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
I 1990 fortalde Reidar Hveem om oppstarten og anleggsperioden . Heilt frå 1960 hadde det vori tala på å få til eit felles vatningsanlegg for Kvemsgardane, men fyrst utpå hausten 1968 vart det ålvor av planane: | I 1990 fortalde Reidar Hveem om oppstarten og anleggsperioden . Heilt frå 1960 hadde det vori tala på å få til eit felles vatningsanlegg for Kvemsgardane, men fyrst utpå hausten 1968 vart det ålvor av planane: | ||
«Et møte i august måned med brukere fra Hveem og Fårlundgårdene ga opptakten til det nye store som skulle se dagens lys, og flere sammenkomster på slutten av året, 6. og 18. desember, fikk fart i sakene. Statskonsulenten i vatning, Bengt Rognerud, slapp ikke unna et oppdrag om planlegging.» | «Et møte i august måned med brukere fra [[Kvem|Hveem]] og [[Fårlund (Østre Toten)|Fårlundgårdene]] ga opptakten til det nye store som skulle se dagens lys, og flere sammenkomster på slutten av året, 6. og 18. desember, fikk fart i sakene. Statskonsulenten i vatning, Bengt Rognerud, slapp ikke unna et oppdrag om planlegging.» | ||
Nå hadde Balkegrenda vorti med, og 25. februar 1969 vart Sameielaget Balke-Hveem jordvatning starta. Laget fekk 25 medlemer. Statskonsulenten utarbeidde planar, og røyrleggarfirmaet E. Sunde & Co vart vald som leverandør av røyr og anna utstyr. Frå Hanastadstranda skulle vatnet pumpast opp til eit høgdebasseng på Hanastad, og derifrå vidare til brukarane. «Starten på anleggsarbeidet var den 23. april, da 68 meter 500 millimeter plastledning ble senket i Mjøsa», fortel Reidar Hveem. Og han held fram: | Nå hadde [[Balkegrenda]] vorti med, og 25. februar 1969 vart Sameielaget Balke-Hveem jordvatning starta. Laget fekk 25 medlemer. Statskonsulenten utarbeidde planar, og røyrleggarfirmaet E. Sunde & Co vart vald som leverandør av røyr og anna utstyr. Frå Hanastadstranda skulle vatnet pumpast opp til eit høgdebasseng på Hanastad, og derifrå vidare til brukarane. «Starten på anleggsarbeidet var den 23. april, da 68 meter 500 millimeter plastledning ble senket i Mjøsa», fortel Reidar Hveem. Og han held fram: | ||
Ledningen tjener som inntak til en kum, 2 m vid og 4,5 meter dyp, til absolutt laveste vannstand, en fødekum for sugerørene. Det var livlig nede på Mjøsstranda den dagen; en egen forventningsfull stemning skapte den rette ånd og tone. Gravemaskin fra Skreia Vannverk med Jan Gaarder som navigatør på toppen, sørget for det korrekte leie utover stranda. Isen ble hugget opp av raske hender. Storslumpen av rørene ble buntet sammen til en sammenhengende ledning og så lempet ut i vannet. | Ledningen tjener som inntak til en kum, 2 m vid og 4,5 meter dyp, til absolutt laveste vannstand, en fødekum for sugerørene. Det var livlig nede på Mjøsstranda den dagen; en egen forventningsfull stemning skapte den rette ånd og tone. Gravemaskin fra Skreia Vannverk med Jan Gaarder som navigatør på toppen, sørget for det korrekte leie utover stranda. Isen ble hugget opp av raske hender. Storslumpen av rørene ble buntet sammen til en sammenhengende ledning og så lempet ut i vannet. | ||