Jordbruksvatninga på Østre Toten: Forskjell mellom sideversjoner

== Bakgrunn ==

<blockquote>

== Balke-Hveem jordvatning ==

Det fyrste store felles vatningsanlegget som kom i drift, var Balke-Hveem jordvatning. Ein del av gardane i området hadde i fleire år hatt vatningsanlegg med bekkar og dammar som vasskjelde. Somme hadde kjøpt vatningsvatn frå [[Skreia vannverk]], men det botna lite i tørre somrar. Hausten 1968 starta planlegginga av eit stort felles vatningsanlegg med Mjøsa som vasskjelde. Anlegget vart bygd i 1969 og starta opp i 1970.

I 1990 fortalde Reidar Hveem om oppstarten og anleggsperioden . Heilt frå 1960 hadde det vori tala på å få til eit felles vatningsanlegg for Kvemsgardane, men fyrst utpå hausten 1968 vart det ålvor av planane:

Ledningen tjener som inntak til en kum, 2 m vid og 4,5 meter dyp, til absolutt laveste vannstand, en fødekum for sugerørene. Det var livlig nede på Mjøsstranda den dagen; en egen forventningsfull stemning skapte den rette ånd og tone. Gravemaskin fra Skreia Vannverk med Jan Gaarder som navigatør på toppen, sørget for det korrekte leie utover stranda. Isen ble hugget opp av raske hender. Storslumpen av rørene ble buntet sammen til en sammenhengende ledning og så lempet ut i vannet.

== Mjøsregn ==

Da anlegget vart bygd, sa den fyrste formannen i Mjøsregn, Peder Gihle, dette om kvifor det var nødvendig med vatningsanlegg: «Det er ikke lenger marginer for dårlige avlinger, og et bomår p.g.a. for eksempel tørke er noe man må trekkes med i lange tider. Forsommertørke er en helt vanlig foreteelse også her. Kan man bli herre over den svært viktige produksjonsfaktor som nedbøren utgjør, ville meget være vunnet». I 1976 var det tørkesommar på Toten, men utpå sommaren kom Mjøsregn i drift, og det redda avlinga for dei omtrent 30 gardbrukarane som var med i anlegget. I følgje eit oppslag i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 27. november 1976 hadde Mjøsregn gitt medlemene ei ekstra avling som var verd omtrent 400.000 kroner dette året.

== Hoff vatningsanlegg ==

Hoff vatningsanlegg vart stifta hausten 1984. Anleggsarbeidet kom i gang same hausten. Sommarhalvåret 1985 gjekk med til bygginga. 27. juni 1986 vart anlegget offisielt opna av ordførar [[Helge Røragen]]. Med 62 medlemer og eit vatningsareal på omtrent 11.000 dekar, er dette det største felles vatningsanlegget i landet. Anlegget dekker området vest og nord for Mjøsregn, avgrensa av [[Hekshuselva]], grensa mot [[Vestre Toten]] og [[Kolbu]], og Lenaelva. På sørsida av Lenaelva er [[Majer (Østre Toten)|Majer]] og [[Skjefstad (Østre Toten)|Skjefstad]] med i Hoff vatningsanlegg.

== Vatn frå Mjøsa ==

Av eit samla jordbruksareal på om lag 110.000 dekar på Østre Toten, er det rundt 40.000 dekar som kan vatnast av fellesanlegga og enkeltanlegga på bygda. Alle vatningsanlegga har Mjøsa eller bekkar og elver som renn ut i Mjøsa, som vasskjelde. Kva har så jordbruksvatninga å seia for vasstanden i innsjøen? Vi kan illustrere det med eit enkelt reknestykkje. Mjøsa dekker ei flatevidde på 369.480 dekar. Dersom vi går ut frå at heile arealet som kan vatnast på Østre Toten får ei rotbløyte på 30 mm med vatn frå Mjøsa og tilførslane til Mjøsa, vil vasstanden i Mjøsa minke med 30 x 40.000 : 369.480 mm. Det blir ca 3,3 mm. Men ettersom heile det arealet som blir vatna ligg i nedslagsfeltet åt Mjøsa, vil storparten av vatnet som blir spreidd utover åkrane hamne i innsjøen att, med tid og stunder.

== Vatningsanlegga og jordbruket på Østre Toten ==

Utbygginga av vatningsanlegga var ein del av den store omlegginga jordbruket på Østre Toten gjekk gjennom frå rundt 1950 og tre-fire tiår framover. Samtidig som det vart færre husdyrprodusentar, vart det meir korndyrking og grønsakdyrking. Omlegginga til grønsakproduksjon hadde knapt vori mogleg utan at det hadde vorti bygd vatningsanlegg. Større satsing på dyrking av matkveite hadde heller ikkje gått an utan vatning. I dag er det nesten ikkje att mjølkeprodusentar i dei områda som blir dekte av dei fire store fellesvatningsanlegga.  

[[Kategori:Vassforsyning]]

[[Kategori:Jordbruk]]

{{nn}}