Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
Jordbruksvatninga på Østre Toten: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Jordbruksvatninga på Østre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 07:14
, 10. jun. 2021lenkjer
(lenkjer) |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vatning Breili.JPG|Vatning på [[Breili (Østre Toten)|Breili]] i [[Nordlia]]. Nedafor ser vi Mjøsa.|[[Olaf Nøkleby]]|2015}} | <onlyinclude>{{thumb|Vatning Breili.JPG|Vatning på [[Breili (Østre Toten)|Breili]] i [[Nordlia]]. Nedafor ser vi Mjøsa.|[[Olaf Nøkleby]]|2015}} | ||
'''[[Jordbruksvatninga på Østre Toten]]''' tok så smått til i [[mellomkrigsåra]], då grønsaksdyrkarane i [[Totenvika]] la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå [[Mjøsa]]. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i [[Østre Toten|kommunen]] og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. | '''[[Jordbruksvatninga på Østre Toten]]''' tok så smått til i [[mellomkrigsåra]], då grønsaksdyrkarane i [[Totenvika]] la ned vassledningar og pumpa opp vatn frå [[Mjøsa]]. På slutten av 1960-talet kom dei fyrste felles vatningsanlegga, og i 2010-åra kan om lag 40.000 dekar jordbruksareal vatnast. Dette utgjer over 1/3 av det samla jordbruksarealet i [[Østre Toten|kommunen]] og heile 9 % av det samla vatna arealet i Norge. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster. I 1787 skreiv bergensbispen [[Johan Nordahl Brun]]: | <onlyinclude>Åkervatninga på Toten kom med elektromotoren og vasspumper med stor kapasitet. Men behovet for vatning har vori her støtt, avhengig av jordsmonn, kva ein dyrkar og varierande nedbør frå år til år. Graset treng vatn etter fyrsteslåtten, for å få i gang att veksten så det blir god avling av håa. Potetene lyt ha vatn utpå seinsommaren, når knollane tek til å vekse. Og skal du vera sikra ei god grønsakavling, lyt det vatn til. Forsommartørken, tørkeperioden vi ofte har føre jonsok, har frå gammalt ofte vori skjebnesvanger for avlinga både av korn og av andre vekster.</onlyinclude> I 1787 skreiv bergensbispen [[Johan Nordahl Brun]]: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
| Linje 64: | Linje 64: | ||
== Mjøsregn == | == Mjøsregn == | ||
Mjøsregn vatningsanlegg vart stifta seinhaustes 1974. Anlegget vart bygd sommaren 1975. 1976 var fyrste driftsåret. Anlegget dekker gardane i [[Østlia (Østre Toten)|Østlia]] frå Velt-Nettum til [[Evenrud (Østre Toten)|Evenrud]], [[Starum]], området rundt [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]], samt Vest-Kvem, [[Gile (Østre Toten)|Gile]] og [[Smeby (Østre Toten)|Smebygardane]]. Frå pumpestasjonen på [[Gåserud (Østre Toten)|Gåserudstranda]] blir vatnet pumpa opp i eit basseng på [[Kile (Østre Toten)|Kile]]. Omtrent 3.700 dekar dyrka jord kan vatnast hos i overkant av 30 medlemer. | Mjøsregn vatningsanlegg vart stifta seinhaustes 1974. Anlegget vart bygd sommaren 1975. 1976 var fyrste driftsåret. Anlegget dekker gardane i [[Østlia (Østre Toten)|Østlia]] frå [[Velt-Nettum (Østre Toten gnr. 82/1)|Velt-Nettum]] til [[Evenrud (Østre Toten)|Evenrud]], [[Starum]], området rundt [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]], samt [[Vest-Kvem (Østre Toten gnr. 77)|Vest-Kvem]], [[Gile (Østre Toten)|Gile]] og [[Smeby (Østre Toten)|Smebygardane]]. Frå pumpestasjonen på [[Gåserud (Østre Toten)|Gåserudstranda]] blir vatnet pumpa opp i eit basseng på [[Kile (Østre Toten)|Kile]]. Omtrent 3.700 dekar dyrka jord kan vatnast hos i overkant av 30 medlemer. | ||
Da anlegget vart bygd, sa den fyrste formannen i Mjøsregn, Peder Gihle, dette om kvifor det var nødvendig med vatningsanlegg: «Det er ikke lenger marginer for dårlige avlinger, og et bomår p.g.a. for eksempel tørke er noe man må trekkes med i lange tider. Forsommertørke er en helt vanlig foreteelse også her. Kan man bli herre over den svært viktige produksjonsfaktor som nedbøren utgjør, ville meget være vunnet». I 1976 var det tørkesommar på Toten, men utpå sommaren kom Mjøsregn i drift, og det redda avlinga for dei omtrent 30 gardbrukarane som var med i anlegget. I følgje eit oppslag i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 27. november 1976 hadde Mjøsregn gitt medlemene ei ekstra avling som var verd omtrent 400.000 kroner dette året. | Da anlegget vart bygd, sa den fyrste formannen i Mjøsregn, Peder Gihle, dette om kvifor det var nødvendig med vatningsanlegg: «Det er ikke lenger marginer for dårlige avlinger, og et bomår p.g.a. for eksempel tørke er noe man må trekkes med i lange tider. Forsommertørke er en helt vanlig foreteelse også her. Kan man bli herre over den svært viktige produksjonsfaktor som nedbøren utgjør, ville meget være vunnet». I 1976 var det tørkesommar på Toten, men utpå sommaren kom Mjøsregn i drift, og det redda avlinga for dei omtrent 30 gardbrukarane som var med i anlegget. I følgje eit oppslag i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 27. november 1976 hadde Mjøsregn gitt medlemene ei ekstra avling som var verd omtrent 400.000 kroner dette året. | ||
| Linje 131: | Linje 131: | ||
[[Kategori:Vassforsyning]] | [[Kategori:Vassforsyning]] | ||
[[Kategori:Jordbruk]] | [[Kategori:Jordbruk]] | ||
{{F2}} | |||
{{nn}} | {{nn}} | ||