Juliane Lindeman (1816-1879): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Juliane Lindeman (1816-1879) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10

5 504 byte lagt til , 8 mars

m

Robot: Erstatter mal: Reflist

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Juliane Cathrine Lindeman''' (født i [[Trondheim kommune|Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, Trondheim)
+<onlyinclude>{{thumb|Juliane Lindeman.PNG|Juliane Lindeman, fotografi hentet fra boka ''Den trønderske familie Lindeman''.}}
+'''[[Juliane Lindeman (1816-1879)|Juliane Cathrine Lindeman]]''' (født 27. februar 1816 i [[Trondheim]], død 12. mars 1879 i Dalen, [[Strinda]]) var pianist og klaverpedagog. Hun var en dyktig musiker, og studerte blant annet under [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]] i Paris. I Trondheim virket hun mest som lærer, men hadde også ett av de første leiebiblioteka for musikknoter.</onlyinclude>
-Hun var datter av Ole Andreas og Anna Severine Hichman Lindeman. Hun hadde syv søsken, blant dem Peter Tangen (1810-1888), Severine Dorothea (1814-1888), Anna Severine, Anna Christine og Ludvig Mathias.
+== Tidlig liv==
+{{thumb|Dikt til Juliane Lindeman i Trondhjems Adresseavis.png|Dikt til Juliane Lindeman i ''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838.}}
+Juliane Lindeman ble født i Trondheim, og var datter av [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)|Anna Severine Hickman]] (1782–1844) og organist [[Ole Andreas Lindeman]] (1769-1857). Faren var viktig på mange felt i musikklivet i Trondheim, framfor alt var han organist i [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] i over femti år. Barna vokste opp i et musikalsk hjem, og iallfall seks av de ti søsknene ble musikere: Juliane, søstera [[Severine Dorthea Lindeman (f. 1814)|Severine]] og iallfall fire av brødrene hennes. Blant brødrene hennes var [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)|Peter Tangen]] og [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig Mathias]].
-Lindeman vokste opp i et musikalsk hjem og hun viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist i hjembyen da det i 1831 ble vedtatt av [[Den musikalske Forening (Trondheim)|Den musikalske Forening]] i Trondheim at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer.
+<onlyinclude>Lindeman viste tidlig talent på klaver. Hun begynte allerede som 15-åring å opptre som pianist hjemme i Trondheim, som følge av at [[Den musikalske Forening (Trondheim)|Den musikalske Forening]] i Trondheim i 1831 vedtok at kvinner kunne opptas som fullverdige medlemmer. Med dette fikk hun endelig opptre med orkester.</onlyinclude> Hun må ha hatt et visst ry som pianist alt i ungdommen, for da hun skulle forlate Trondheim i 1838, ble det trykt et dikt til henne i ''Trondhjems Adresseavis'' (se avisklipp til høgre).<ref>''Trondhjems Adresseavis'', 18. september 1838. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_18380918_71_75_1}}.</ref>
-Lindemans drøm var å studere i utlandet. Det var midlertid vanskelig for en kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker spesielt i hjemlandet, så Lindeman foretok seg en Europa-reise fra 1838. Reisen skulle være dels en dannelsesreise, men hun hadde også til hensikt å gi konserter og utvide nettverk av bekjente.
+== Reiser til Norden og Europa==
+<onlyinclude>Det var nok vanskelig for ei kvinne å oppnå drømmen om å bli selvstendig musiker i hjemlandet, og kanskje var det med dette i bakhodet Lindeman reiste ut i Europa. Den skulle dels være en dannelsesreise, dels ville hun gi konserter og utvide nettverket sitt av bekjente.</onlyinclude> I 1838 reiste hun ut sammen med søstera Severine og broren Peter. De dro først til [[Stockholm]], der hun spilte konsert med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade og waldhornist Naumann, og oppnådde gode skussmål fra kapellmester Berwald. Deretter reiste de til [[København]], der hun spilte i Frimurerlogen den 13. februar 1839, også her sammen med Gade. I København spilte hun på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet, blant annet for kronprins [[Christian Frederik]], til hans «allerhøieste tilfredshed». Etter å ha oppholdt seg ei stund i grannehovedstedene, dro søsknene først til [[Hamburg]], så til [[Kristiania]], og Juliane Lindeman arbeidet her en periode som klaverpedagog, antakelig med mål om å tjene nok til en reise eller studier i utlandet igjen.
-Året 1844 la hun på reise sammen med broren Peter og søsteren Severine. Ferden gikk først til [[Stockholm]], hvor hun spilte konsert med N.W. Gade og waldhornist Naumann.
+I 1840 var hun en av søkerne til de statlige reisestipenda for kunstere og vitenskapsmenn som ble lyst ut første gangen det året, og hun skrev i søknaden at «Mit Værd som Kunstnerinde vil vederfares af de hædrede Anerkjendelser jeg på min Reise har været så lykkelig at vinde».<ref>Sitert hos Herresthal, side 39.</ref> Lindeman fikk imidlertid avslag.
-. februar 1839 spilte Juliane Lindeman i Frimurerlogen i [[København]]. Også på denne konserten medvirket Niels W. Gade sammen med en rekke andre musikere. I København spilte Lindeman trolig på konsert for medlemmer av kongefamilien og hoffet.
+==Konsertturne i Norge ==
+<onlyinclude>I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på Østlandet og Sørlandet.</onlyinclude> Hun ga konserter flere steder:
+* 12. februar 1841 på [[Christiania Theater]], med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella) på repertoaret.
+*Mellom mai og juni 1841 var hun innom blant annet [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Kragerø]] og [[Porsgrunn]] og holdt konserter.
+Peter var blitt igjen i Kristiania for å studere, mens Severine var med henne på hele reisen. De kom tilbake til Trondheim 7. august 1842.
-Lindeman søkte i 1839 stipend for utenlandsstudier, men fikk avslag. Hun jobbet en periode i Christiania som klaverpedagog for å tjene nok til å realisere drømmen.
+==Opphold i Paris==
+Lindeman ga ikke opp drømmen om å bo i utlandet. 16. september samme høsten reiste hun ut igjen fra Trondheim, og den 5. november 1842 ankom hun [[Paris]] og bodde her en periode. Hun hadde ikke nok penger til å betale for klaverundervisning, så pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]], en venn av familien Lindeman, underviste henne i det han selv nylig hadde lært gjennom egne pianotimer. Juliane Lindeman er ofte nevnt i familiebrevene etter Tellefsen, som hadde mye godt å si om henne som pianist. Hun gav iallfall ved ett høve Tellefsen et godt råd, som førte til et viktig skritt i karrieren hans. Tellefsen skriver nemlig i et brev til far sin at:
-== Konsertturne i Norge ==
+{{sitat|Jeg raadførte mig med Juliane Lindeman angaaende Informationen i Paris, og hun troede, at jeg hellere burde see at faae fat paa Chopin eller Henri Bertini (le jeune), to overordentlig brave Mænd, og jeg tvivler ei om at jo Chopin staar over Kalkbrenner. Naar Sagen er afgjort, skal Du faa det at vide, hvem jeg tager.<ref>''Thomas Tellefsens familiebreve'', side 13.</ref>}}
-I årene 1839-1842 dro Lindeman på konsertturne rundt om på østlandet og sørlandet. Hun ga blant annet konserter:
-* [[Christiania Theater]] 12. februar 1841, med verker av Hertz, Dreyschock og Liszt (La Campanella).
+At Tellefsen senere ble elev hos den kjente komponisten Fryderyk Chopin, sier nok mest om Tellefsens talent, men også mye om Lindemans forstand på musikk. Da Lindeman reiste hjem igjen, la hun turen om [[England]], og ankom Kristiania i midten av juni 1843, der hun igjen tilbød pianoundervisning.
-* Mellom mai og juni 1841 reiste hun på konsertturne og var innom bl.a. [[Kristiansand kommune|Kristiansand]], [[Arendal kommune|Arendal]], [[Kragerø kommune|Kragerø]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]].
-== Opphold i Paris ==
+==Musikalsk leiebibliotek==
-Juliane Lindeman ga ikke opp drømmen om å bl u utlandet, og 5.november 1842 ankom hun Paris. Hun hadde ikke nok penger til å ta klaverundervisning, så hennes bekjente, pianisten [[Thomas Tellefsen (1823-1874)|Thomas Tellefsen]] underviste henne i det han selv nylig hadde tilegnet seg.
+{{thumb|Annonse fra Juliane Lindeman i Trondhiems borgerlige Skoles allene priviligerede Adressecontoirs Efterretninger.PNG|Annonse fra Juliane Lindeman, der hun reklamerer for det nye leiebiblioteket sitt.|''Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger'', 21. desember 1848.}}
+Mora gikk bort den 7. mai 1844, og kanskje det var dette som gjorde av Lindeman besluttet å reise tilbake til Trondheim. Den 10. juli 1844 kom hun til familiehjemmet, og hun ble boende i mange år sammen med faren og brødrene mens hun underviste i musikk og holdt konserter.
-På veien hjem til Norge tok Lindeman turen om [[England]] og ankom Christiania i midten av juni 1843.
+<onlyinclude>I 1848 etablerte Lindeman, som første kvinne i Norge, et musikalsk leiebibliotek i Trondheim. Hensikta var å gi vanlige borgere tilgang til nye og populære klaververk uten at det skulle koste for mye. Biblioteket gir oss et godt innblikk i hva som ble spilt av amatørpianister i Trondheim i samtida.</onlyinclude> Hun hadde blant annet verk av komponister som Franz Liszt, Johan Baptist Cramer, Carl Czerny og Ignaz Moscheles, og ikke minst gamlelæreren hennes, Thomas Tellefsen.<ref>Kjeldsberg, side 64.</ref>
-Hennes plan var å bli værende i Christiania og livnære seg ved å gi klaverundervisning
-== Leiebibliotek ==
-I 1848 etablerte Lindeman et musikalsk leiebibliotek, som den første kvinne i Norge. Hensikten var å gi den alminnelige borgeren tilgang til nye og populære klaververker uten at det skulle koste for mye. Hennes  bibliotek gir oss informasjon om hva som ble spilt av samtidens amatørpianister i Trondheim.
 I forordet til katalogen fra 1848 står det:
+{{sitat|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.<ref>[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf&#x3C;/ref&#x3E; Om Juliane Lindeman i Lindemans Legat, s. 9]</ref>}}
-{{sitat|Efter Fleres derom uttrede Önske, har Undertegnede bestemt sig til, at oprette et musicalsk Leiebibliothek, udelukkende bestaaende af Pianoforte-Sager, for saaledes at give Musikdyrkere en, som jeg haaber, forönsket Anledning til, paa meget billige Betingelser, at gjöre sig bekjent med de nyeste Frembringelser i denne Retning.}}
+==Senere virke==
+<onlyinclude>Utenom biblioteket levde Lindeman av å tilby klaverundervisning i Trondheim.</onlyinclude> En av elevene hennes var [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887), som senere ble ektemannen hennes: De giftet seg den 24. november 1857. Han ble utnevnt til residerende kapellan i Strinda i 1866, og de flyttet fra leiligheta i Kjøpmannsgata til prestegarden på Dalen. Søstera [[Anna Christine Lindeman (1808–1884)|Christine]] flyttet med dem, og tok over det meste av huslige plikter. Juliane Lindeman var i senere år mye sjuk, og i de siste åra lå hun for det meste til sengs, og da var det Christine som tok seg av henne.
-Juliane Lindeman levde av å gi klaverundervisning.
-I1857 giftet seg med en av sine elever, [[Ole Andreas Tangen Krogness (1832-1887)|Ole Andreas Tangen Krogness]] (1832─1887) og de flyttet snart fra leiligheten i Købmandsgaten til prestegården på Dalen, utenfor Trondheim.
+Juliane Lindeman døde 12. mars 1879 på prestegarden. Ektemannen giftet seg på nytt i 1884 med [[Christiane Augusta Lindeman]] (f. 1850), ei niese av Juliane. De fikk to barn.
-Lindeman var i lange perioder sengeliggende de siste årene av sitt liv. Hun døde 12. mars 1879.
+==Referanser==
+<references />
-== Referanser ==
+==Kilder og litteratur==
+*Dalaker, Ingrid Loe: «[https://lindemanslegat.no/?p=4648 Ville bli en selvstendig kunstner]», artikkel på nettsidene til Lindemans Legat.
+* Dalaker, Ingrid Loe (?): «[http://lindemanslegat.no/wp-content/uploads/2014/04/2-JULIANE-LINDEMAN-lang-versjon-med-bilde-7.1.-2014.pdf Juliane Cathrine Lindeman (1816-1879]», artikkel (lengre versjon) på nettsidene til Lindemans Legat.
+*Herresthal, Harald: ''Rhapsodie norvégienne : norsk musikk i Frankrike på Edvard Griegs tid''. Utg. Norsk musikforl.. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011032306189}}.
+*Kjeldsberg, Peter Andreas: ''Piano i Norge : "et uundværligt Instrument"''. Utg. Huitfeldt. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
+*Lindeman, Thv.: ''Den trønderske familie Lindeman''. Utg. Cammermeyers bogh., 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020111707645}}.
+*Tellefsen, T.D.A.: ''Thomas Tellefsens familiebreve''. Utg. Steenske. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120701018}}.
+*{{Hbr1-1|pd00000041028419|Juliane Lindeman}}.
-== Kilder og litteratur ==
+[[Kategori:Personer]]
-*https://lindemanslegat.no/?p=4648
-{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}}
 [[Kategori:Fødsler i 1816]]
 [[Kategori:Dødsfall i 1879]]
 [[Kategori:Trondheim kommune]]
+[[Kategori:Frankrike]]
 [[Kategori:Pianister]]
 [[Kategori:Musikkpedagoger]]
-[[Kategori:Kvinner i lokalhistoria]]
+{{Kvinner i lokalhistoria}}
+{{DEFAULTSORT:Lindeman, Juliane}}
+{{bm}}
+{{F1}}