29 014
redigeringer
avsnitt om adelskap
(mer om adelskapet hennes osv. kommer) |
(avsnitt om adelskap) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Julie og Oluffa de Schouboe hadde ingen arvinger, og bestemte ved gjensidig testament å opprette [[Statssekretær Schouboes Legat]] av sin gjenværende formue. Målgruppa for legatet var ugifte og verdige trengende døtre av avdøde sivile embetsmenn. Embetsmennene måtte senest ha vært ansatt i Kristiania by, men det spilte ikke noen rolle om døtrene var bosatt i eller utenfor Norge. Ved skifte hadde legatet en formue av 92 393,- kroner, dette beløpet skulle være urørlig, mens rentene skulle deles ut i porsjoner på 400,- kroner.<ref>''Bergens Aftenblad'', 30. november 1912, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19121130_148_283_1}}; ''Nordisk Tidende'', 19. desember 1912, side 18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19121219_22_51_1}}.</ref> Legatet var aktivt så sent som i januar 1983, da både Aftenposten og Arbeiderbladet averterte «noen porsjoner på ca. kr. 2000,-» til målgruppa.<ref>''Aftenposten'', 26. januar 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19830126_124_41_1}}.</ref> | Julie og Oluffa de Schouboe hadde ingen arvinger, og bestemte ved gjensidig testament å opprette [[Statssekretær Schouboes Legat]] av sin gjenværende formue. Målgruppa for legatet var ugifte og verdige trengende døtre av avdøde sivile embetsmenn. Embetsmennene måtte senest ha vært ansatt i Kristiania by, men det spilte ikke noen rolle om døtrene var bosatt i eller utenfor Norge. Ved skifte hadde legatet en formue av 92 393,- kroner, dette beløpet skulle være urørlig, mens rentene skulle deles ut i porsjoner på 400,- kroner.<ref>''Bergens Aftenblad'', 30. november 1912, side 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19121130_148_283_1}}; ''Nordisk Tidende'', 19. desember 1912, side 18. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19121219_22_51_1}}.</ref> Legatet var aktivt så sent som i januar 1983, da både Aftenposten og Arbeiderbladet averterte «noen porsjoner på ca. kr. 2000,-» til målgruppa.<ref>''Aftenposten'', 26. januar 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19830126_124_41_1}}.</ref> | ||
== Adelskap == | |||
Julie Elise de Schouboe var den siste som hadde offentlig anerkjennelse som adelig i Norge. 1. august 1821, da de Schouboe var knapt åtte år gammel, hadde [[Stortinget]] vedtatt [[adelslova]]. Denne lova lot innehavere av adelige titler og privilegier beholde dem så lenge de levde, samt at de kunne videreføres til ektefødte arvinger som alt var født. De Schouboes far var blant [[Adelige personer i Norge etter 1821|de som beviste sitt adelskap]] foran Stortingets adelskomité tre år senere, og slik fikk hun sjøl beholde adelig status livet ut. | |||
Da Julie de Schouboe forlot denne verden i 1911, markerte dette slutten på ei nitti år lang avvikling av adelskapet i Norge. Det ble en stillferdig avslutning: Ingen av dødsannonsene hun ble omtalt i gjorde noe poeng ut av dette, og hun ble ikke omtalt ellers i norske aviser. To danske aviser nevnte henne kort i desember samme år, i omtale av den nyeste utgaven av ''[[Danmarks Adels Aarbog]]'', der de meddelte at slekta de Schouboe var utdødd med henne.<ref>''Nationaltidende'', 20. desember 1911, side 2. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:a97f130b-3d79-4869-ae28-3021b2e1b40d Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus. ''Viborg Stifts Folkeblad'', 21. desember 1911, side 1. [http://hdl.handle.net/109.3.1/uuid:ca6664a1-9619-45c6-8d83-ad7ffd4d633d Digital utgave] hos Statsbiblioteket i Århus.</ref> Disse avisene forteller derimot ikke hvilken betydning dødsfallet hennes hadde for norsk adelshistorie, sannsynligvis enten fordi de ikke var klar over det, eller fordi det ikke hadde så stor interesse for danske lesere. | |||
== Noter == | == Noter == | ||