Julie Mohr

Julie Georgine Mohr, født Harbitz, var født 24. april 1856 i Bergen, og døde 24. desember 1923. Hun var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr (1835-1886).

Gartneren Julie Mohr

Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue.

Hennes mann, Emil Julius Mohr var sønn av den danskfødte handelsgartner Niels Jørgensen Mohr, som bosatte seg i Bergen, der han fra 1828 drev frilandsgartneri, planteskole og frøhandel. Da Julie Harbitz giftet seg flyttet hun inn i Mohrfamiliens hus i rode 11, nr. 83a, det som i dag er Kalmargaten 6 (Barnas Hus). I 1891 bodde hun like i nærheten, i Gartnergaten 2 (i dag Nedre Gartnergate 1a), og i 1900 og 1910 bodde hun i Halvkannebakken 1 (revet). I folketellingen for 1900 kan vi blant annet lese at et værelse i huset var brukt til frøhandel. Gartneriet lå på tomten der Kalmarhuset ligger i dag, og kan sees på gamle bilder fra området. Gartnergaten er oppkalt etter Niels Mohrs gartneri.

Kvinnesak og politikk

14. april 1885 ble Bergens kvinnesaksforening stiftet. Blant initiativtakerne var Nicoline (Nico) Hambro, Julie Mohrs søster. Hun var gift med Edvard Isak Hambro (1847–1909). Han hadde opprettet Hambros skole i Bergen, som han bestyrte i mange år. Nico Hambro tok aktivt del i skolens liv, og var svært aktiv i kvinnesaksarbeidet. Både hun og Julie Mohr satt flere år i styret i Bergens kvinnesaksforening. I protokollene etter kvinnesaksforeningen finner vi at Julie Mohr er registrert som medlem fra 1886 (det finnes ingen registreringer fra 1885) og frem til sin død i 1923. Ved Norsk kvinnesaksforenings første landsmøte, som ble holdt i Bergen i 1898, var hun en av deltakerne fra Bergen. Dessverre gikk de eldste protokollene fra kvinnesaksforeningen tapt i bybrannen i 1916, så det er lite vi vet om arbeidet Julie Mohr gjorde i kvinnesaksforeningen.

I 1901 stilte Julie Mohr til valg i kommunestyret i Bergen på politisk uavhengig liste, og ble valgt inn sammen med sin svoger Edvard Isak Hambro, som de to eneste fra den politisk uavhengige listen. Julie Mohr var den som fikk flest stemmer på listen. Det er svært sjelden kommuneforhandlingene inneholder opplysninger om enkeltrepresentantenes syn på ulike saker. Ved ett tilfelle finner vi imidlertid at Julie Mohr foreslo at et av medlemmene i den nyopprettede arbeidskomiteen for arbeiderbruk og boliglån skulle være en kvinne. Forslaget ble nedstemt. Julie Mohr satt en periode i kommunestyret (1902-1904), og stilte ikke til gjenvalg ved valget i 1904.

Kilder og litteratur

• Julie Harbitz i folketellingen 1865.
• Julie Mohr i folketellingene 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910.
• «Julie Mohr 60 Aar», Morgenbladet 23. april 1916.
• Dorothea Merlees: «Bergens kvindesagsforening. 1885-1914», i Norske kvinder, Kristiania 1914, s. 85ff.
• Terje Bratsberg: «Mohr - fra Lunde» , Store norske leksikon.
• Inger Elisabeth Haavet: «Nico Hambro» , Norsk biografisk leksikon (Store norske leksikon).
• Bergen kommunes forhandlingsprotokoll 1903, sak 58/1903.
• Arkivet etter Bergen kvinnesaksforening, Bergen Byarkiv (BBA-3056).
• Arkivet etter ligningsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv (BBA-1209).
• Arkivet etter valgstyret i Bergen, Bergen Byarkiv (BBA-0614).