Jurist: Forskjell mellom sideversjoner

191 byte lagt til ,  19. jan. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, dvs. mastergrad i rettsvitenskap eller (før 2004) cand.jur.-graden. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67). Jurister har enerett på stillinger som advokat, dommer eller stillinger i påtalemyndigheten, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. mange av lederstillingene i departementene og politiet. I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.
'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, dvs. mastergrad i rettsvitenskap eller (før 2004) cand.jur.-graden. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67). Jurister har enerett på stillinger som advokat, dommer eller stillinger i påtalemyndigheten, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. mange av lederstillingene i departementene og politiet. I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]; mellom 1814 og 1946 var alle jurister utdannet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]].
 
På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.
32

redigeringer