32
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, dvs. mastergrad i rettsvitenskap eller (før 2004) cand.jur.-graden. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67). Jurister har enerett på stillinger som advokat, dommer eller stillinger i påtalemyndigheten, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. mange av lederstillingene i departementene og politiet. I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet. | '''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, dvs. mastergrad i rettsvitenskap eller (før 2004) cand.jur.-graden. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67). Jurister har enerett på stillinger som advokat, dommer eller stillinger i påtalemyndigheten, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. mange av lederstillingene i departementene og politiet. I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]; mellom 1814 og 1946 var alle jurister utdannet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]]. | ||
På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet. |
redigeringer