Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
→Synet på det samiske
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter han. | I samband med 150-årsjubiléet for J. Qvigstad i 2003 vart ''Qvigstad-auditoriet'' ved [[Høgskolen i Tromsø]] oppkalla etter han. | ||
== Synet på det samiske == | |||
Transkripsjon fra et intervju ved skoleinspektør [[Johan Rydningen]]:<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-23265P «Rektor Just Knud Qvigstad (86 år) forteller: Gamle skoleminner og lappisk folklore.»], datert 09.02.1939. </ref> | |||
{{sitat| | |||
'''Skoleinspektør Johan Rydningen''': Ja; de mange store bind samiske folkeminne(r) De har utgitt tyder på at samene, så lite og isolert folk det er, er et åndslivlig og produktivt slag. Hva vil De si om det?<br/> | |||
'''Qvigstad''': Samerne har hatt en eiendommelig evne til å låne fra sine naboer – nordmenn, svensker, finner, kareler – i tidenes løp. ... Og avpasse dette efter '''sine''' forhold, sine leve- ... kår ...<br/> | |||
'''Rydningen''': Ja....<br/> | |||
'''Qvigstad''': Og det som de har opptatt, har de da ofte gitt et eget preg.<br/> | |||
'''Rydningen''': Ja.... Er samene et raserent folk – fremdeles?<br/> | |||
'''Qvigstad''': Det er vanskelig å finne samer med udelukkende lappiske rasemerker. De er blandet opp i tidenes løp med nabofolkene.<br/> | |||
[...] | |||
'''Qvigstad''':Samerne har ikke nogen original kultur utenom det som vedkommer teltet og rendriften. Når lapperne blir fastboende, ligger deres fremtid og fremgang i, at de tilegner seg norsk arbeids- ... måte og norsk levevis. ... Lapperne har... Skal lapperne gå frem og hele deres ut-... åndelige utvikling bygges på '''norsk''' grunnlag. Og ... en folkehøyskole for lapperne kan ikke mangle alsa det ... arvegull som den norske folkehøyskole har å by sine elever fra norsk kultur og tradisjon. | |||
}} | |||
== Utvalde verk == | == Utvalde verk == | ||