Just Knud Qvigstad: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}}
<onlyinclude>{{Thumb|Just Knud Qvigstad.jpg|Læraren, filologen, folkloristen og sameforskaren Just Knud Qvigstad}}
'''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor, filolog, folklorist og forskar &mdash; og frå 1920 [[statsstipendiat]] &mdash; i [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han døydde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! </onlyinclude>
'''[[Just Knud Qvigstad]]''' (fødd 4. april [[1853]] i [[Lyngen kommune|Lyngen]], død 15. mars [[1957]] i [[Tromsø]]) var rektor, filolog, folklorist og forskar &mdash; og frå 1920 [[statsstipendiat]] &mdash; i [[samiske språk]]. Han var dessutan [[høgre]]politikar og statsråd for Kirkedepartementet. Enda meir oppsiktsvekkjande enn kor gammal han vart – han døydde knapt tre veker før 104-årsdagen sin – er det uvanlig langvarige og innhaldsrike yrkeslivet hans. Den første vitskaplige publikasjonen hans kom ut i 1881, og den siste, om samiske kjærligheitsforteljingar, vart trykt 72 år seinare, i 1953! </onlyinclude>


== Oppvekst og utdanning ==
== Oppvekst og utdanning ==
<onlyinclude>Just Knud Qvigstad vart fødd på [[Lyngseidet]] av Edel Petrine, f. Krogh Wadel (1828–1905) og distriktslege [[Engebret Qvigstad]] (1814–1869). Farfaren var juristen [[Knud Qvigstad]] (1785-1842), som mellom anna var fut på [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]]. Just Knud tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Kongsbakken videregående skole|Tromsø Lærde og Realskole]] og vart immatrikulert til filologiske studium ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i 1869. Han vart [[cand.philol.]] i språk og historie i 1874; så vart han [[cand.teol.]] i 1881 etter sin andre embetseksamen. </onlyinclude>
<onlyinclude>Just Knud Qvigstad vart fødd på [[Lyngseidet]] av Edel Petrine, f. Krogh Wadel (1828–1905) og distriktslege [[Engebret Qvigstad]] (1814–1869). Farfaren var juristen [[Knud Qvigstad]] (1785-1842), som mellom anna var fut på [[Nedre Romerike futedømme|Nedre Romerike]]. Just Knud tok [[examen artium]] som 16-åring ved [[Kongsbakken videregående skole|Tromsø Lærde og Realskole]] og vart immatrikulert til filologiske studium ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania i 1869. Han vart [[cand.philol.]] i språk og historie som 21-åring i 1874; så vart han [[cand.teol.]] i 1881 etter sin andre embetseksamen i ein alder av 28 år. </onlyinclude>


== Virke ==
== Virke ==
<onlyinclude>Samtidig som Qvigstad studerte teologi var han lærar ved real- og latinskolar i Kristiania og Tromsø frå 1874 til 1878, og frå 1878 var han lærar i samisk ved [[Tromsø Seminarium]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>Samtidig som Qvigstad studerte teologi var han lærar ved real- og latinskolar i Kristiania og Tromsø frå 1874 til 1878, og frå 1878 var han lærar i samisk ved [[Tromsø Seminarium]]. </onlyinclude>


<onlyinclude>Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk. </onlyinclude> I 1883 vart han bestyrar for lærarseminaret. Tittelen vart endra til rektor da seminaret vart omdøypt til [[Tromsø Lærerskole]] i 1902. Qvigstad hadde fleire kommunale verv og skjøtta fleire offentlige oppgåver. Han virka blant anna som bystyremedlem for [[Høgre]] i 1899–1907 og var ordførar i [[Tromsø kommune]] i 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han som kyrkje- og undervisningsminister i [[Wollert Konows regjering]].
<onlyinclude>Forskinga hans Just Knud Qvigstad byrja med ein studietur til [[Kautokeino]] i 1878, men det vitskaplige engasjementet låg nede ei stund på grunn av skolearbeid og politikk. </onlyinclude> I 1883 vart han bestyrar for lærarseminariet. Tittelen vart endra til rektor da seminariet vart omdøypt til [[Tromsø Lærerskole]] i 1902. Qvigstad hadde fleire kommunale verv og skjøtta fleire offentlige oppgåver. Han virka blant anna som bystyremedlem for [[Høgre]] i 1899–1907 og var ordførar i [[Tromsø kommune]] i 1899, 1903 og 1907. I perioden 1910–12 fungerte han som kyrkje- og undervisningsminister i [[Wollert Konows regjering]].


I 1920 vart Qvigstad [[statsstipendiat]], med full løn som fristilt rektor frå lærarskulen for å vie seg til studium av [[samar|samisk]] kultur og historie, og for å fortsette den lingvistiske forskninga si innafor [[finsk]], [[kvensk]] og [[samiske språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte òg i større tekstsamlingar. Mykje av dette stoffet fikk han tilsendt frå eit [[Hjelp:nettverksanalyse|nettverk]] av lærarkontaktar i dei nordlegaste fylka. Desse lærarane sende inn segner og svara på spørjelister om [[folkemedisin]] og folketru. Ein av dei flittige informantane hans Qvigstad som har fått spesiell merksemd for dei verdifulle samlingane sine var lærar [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]].
I 1920 vart Qvigstad [[statsstipendiat]], med full løn som fristilt rektor frå lærarskulen for å vie seg til studium av [[samar|samisk]] kultur og historie, og for å fortsette den lingvistiske forskinga si innafor [[finsk]], [[kvensk]] og [[samiske språk|samisk]]. Arbeidet med ord og uttrykk resulterte òg i større tekstsamlingar. Mykje av dette stoffet fikk han tilsendt frå eit [[Hjelp:nettverksanalyse|nettverk]] av lærarkontaktar i dei nordlegaste fylka. Desse lærarane sende inn segner og svara på spørjelister om [[folkemedisin]] og folketru. Ein av dei flittige informantane hans Qvigstad som har fått spesiell merksemd for dei verdifulle samlingane sine var lærar [[Ole Andreas Thomassen]] i [[Porsanger]].


Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lykkast det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band.
Som styrar for Den samiske avdelinga ved [[Tromsø Museum]] (fram til 1931), lykkast det for Qvigstad å få samla inn over 2300 forteljingar, medan boksamlinga vart oppbygd til eit verdifullt bibliotek på rundt 2000 band.
Linje 70: Linje 70:
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:folklorister]]
[[Kategori:Folklorister]]
[[Kategori:rektorer]]
[[Kategori:Rektorer]]
[[kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:samiske språk]]
[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:statsstipendiater]]
[[Kategori:Statsstipendiater]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]
[[Kategori:Lyngen kommune]]
[[Kategori:Lyngen kommune]]
[[Kategori:fødsler i 1853]]
[[Kategori:Fødsler i 1853]]
[[Kategori:dødsfall i 1957]]
[[Kategori:Dødsfall i 1957]]
{{Hundreåringer}}
{{Hundreåringer}}
{{nn}}
{{nn}}