Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
foreløpig punktum
(foreløpig punktum) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skurtresking Fostad 1948.jpg|Skurtresking med Massey på Fostad.|Fra boka ''Østre Toten Bondelag 1882-1982''.}} | {{thumb|Skurtresking Fostad 1948.jpg|Skurtresking med Massey på Fostad.|Fra boka ''Østre Toten Bondelag 1882-1982''.}} | ||
'''[[Kåre Fodstad]]''' (født 2. november 1912, død 23. juli 1992) var gardbruker på Østre Fostad ved [[Lena]] i [[Østre Toten]]. Han var også aktiv i [[Toten travselskap]] og satt som styremedlem i [[Oppland Travforbund]] 1975-80. | '''[[Kåre Fodstad]]''' (født 2. november 1912, død 23. juli 1992) var gardbruker på Østre Fostad ved [[Lena]] i [[Østre Toten]]. Fodstad var en av de første på [[Toten]] som satsa på spesialisert kornproduksjon. Han var også aktiv i [[Toten travselskap]] og satt som styremedlem i [[Oppland Travforbund]] 1975-80. | ||
== Bakgrunn == | |||
Han vokste opp på Fostad, som sønn av bonde Johannes Fodstad (1875-1940) og Signe f. Evenvold (1882-1972). Garden hadde vært i familien sia 1874, da farfaren [[Martinius Rogneby]] kjøpte den. [[Even Fodstad]], som ble bonde på [[Tømmerhol (Østre Toten)|Tømmerhol]] og ordfører, var Kåre Fodstads farbror. | Han vokste opp på Fostad, som sønn av bonde Johannes Fodstad (1875-1940) og Signe f. Evenvold (1882-1972). Garden hadde vært i familien sia 1874, da farfaren [[Martinius Rogneby]] kjøpte den. [[Even Fodstad]], som ble bonde på [[Tømmerhol (Østre Toten)|Tømmerhol]] og ordfører, var Kåre Fodstads farbror. | ||
Etter folkeskolen gikk Fodstad blant annet på [[Totens fylkesskole]] på Lena (1928-30), og i 1936 tok han over farsgarden. Rett etter [[andre verdenskrig]] la han om | Etter folkeskolen gikk Fodstad blant annet på [[Totens fylkesskole]] på Lena (1928-30), og i 1936 tok han over farsgarden. Rett etter [[andre verdenskrig]] la han om til kornavl. | ||
== Fra ku til korn == | |||
I 1946 leverte han mjølkekua, som en av de første gardbrukerne på [[Toten]]. To år seinere investerte han i en Massey skurtresker, som skal ha vært den aller første skurtreskeren på Toten-bygdene. Attåt korn- og potetproduksjon på rundt 350 mål dyrka jord hadde han også griser, og på 1950-tallet var det om lag 100 av dem i fjøset på Fostad. Han satte opp nytt redskapsskjul i 1951 og driftsbygning i 1953. I Kåre Fodstads brukertid ble det solgt fra 20 mål til tomter på andre sida av [[Totenvegen]] (Fylkesveg 33). | I 1946 leverte han mjølkekua, som en av de første gardbrukerne på [[Toten]]. To år seinere investerte han i en Massey skurtresker, som skal ha vært den aller første skurtreskeren på Toten-bygdene. Attåt korn- og potetproduksjon på rundt 350 mål dyrka jord hadde han også griser, og på 1950-tallet var det om lag 100 av dem i fjøset på Fostad. Han satte opp nytt redskapsskjul i 1951 og driftsbygning i 1953. I Kåre Fodstads brukertid ble det solgt fra 20 mål til tomter på andre sida av [[Totenvegen]] (Fylkesveg 33). | ||
Fodstad ble i 1939 gift med Solveig Tandseter (1917-99), | == Familie == | ||
Fodstad ble i 1939 gift med Solveig Tandseter (1917-99) fra [[Kolbu]], datter av gardbruker Maurits Tandsæter. Ekteparet fikk fire barn, tre jenter og en gutt. Sønnen Johannes Fodstad overtok garden i 1979. Kåre Fodstad døde i 1992 og ble gravlagt på [[Hoff kirke]]gard. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 15: | Linje 18: | ||
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 25. | *[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982, s. 25. | ||
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201034 Høverstad, B.: ''Totens Fylkesskole i 50 år 1882 - 1932'', 1932, s. 121.] | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201034 Høverstad, B.: ''Totens Fylkesskole i 50 år 1882 - 1932'', 1932, s. 121.] | ||
*{{Digitalarkivet|pv00000001716345|Kåre Fodstad|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1934-1952 (brudgom)}} | |||
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} | ||
*''Norske Gardsbruk Oppland I'', 1997. | *''Norske Gardsbruk Oppland I'', 1997. | ||