Skribenter
235
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Køber_kjole.jpg|Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet}}'''[[Køber-saken]]'''<ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen ”Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934” av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo</ref> er en rettssak fra 1934, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939. | {{thumb|Køber_kjole.jpg|Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet}}'''[[Køber-saken]]'''<ref>Denne artikkelen er basert på et upublisert manuskript med tittelen ”Spiritistiske seanser i Fredrikstad og på Hankø 1919-1934” av Bente Hartviksen, førstearkivar ved Statsarkivet i Oslo</ref> er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet [[Ingeborg Køber]] ble anklaget for mord på sin far, [[byfogd]] [[Ludvig Dahl]] i [[Fredrikstad]]. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på [[Hankø]] 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av [[Stortinget]] i 1939. | ||
Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld. | Både i norske og utenlandske medier florerte saken i lang tid. Her hadde pressen mye å by publikum: [[spiritisme]], overklasse, kjendiser, en stor livsforsikringspolise, underslag, selvmord og mistanke om fadermord. Etter rettssaken giftet Ingeborg Køber seg, tok nytt etternavn og flyttet til København. I 1975, da hun nærmet seg 80 år, kom hun igjen i medienes søkelys fordi det ble gitt ut en dokumentarisk roman om kriminalsaken. Da saken ble slått stort opp i [[Dagbladet]], klaget Ingeborg forholdet inn for [[Pressens faglige utvalg]]. Hun hadde ikke vært dømt i saken, bare siktet, og hun mente hun hadde rett til å få være i fred. Utvalget konkluderte med at det ikke var noe galt i å skrive en roman om en så kjent kriminalsak. Derimot hadde Dagbladet begått overtramp ved å framstille saken på en måte som medførte at det igjen ble reist spørsmål ved Ingeborg Købers skyld. | ||